{"id":5495,"date":"2018-09-13T00:02:38","date_gmt":"2018-09-13T03:02:38","guid":{"rendered":"https:\/\/blog.mindthegraph.com\/?p=5495"},"modified":"2022-10-18T08:30:30","modified_gmt":"2022-10-18T11:30:30","slug":"modern-communication","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/moderne-kommunikasjon\/","title":{"rendered":"Vitenskapskommunikasjonens fortid"},"content":{"rendered":"

Vitenskapskommunikasjon er ikke alltid ment \u00e5 bli publisert i tidsskrifter.<\/p>\n

Helt fra vitenskapens begynnelse har personligheter som Aristoteles<\/a>, Galileo<\/a> og Newton<\/a> spredte teoriene sine blant sm\u00e5 grupper av mennesker. Disse gruppene begynte \u00e5 bestride og stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved det de ble presentert for. P\u00e5 denne m\u00e5ten oppsto det en kultur for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l, og den utviklet seg til det vi i dag forst\u00e5r som vitenskap.<\/p>\n

Selv da begrepet \"vitenskap\" ikke var velkjent, fantes det store tenkere som diskuterte de mest alminnelige fakta i dagliglivet. Disse tenkerne slo seg ikke til ro med ubestridte fakta. De f\u00f8lte trang til \u00e5 bevise seg selv i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne det rette svaret.<\/p>\n

\"vitenskapskommunikasjon\"<\/a><\/p>\n

N\u00e5r Popper<\/a> ankom til scenariet, ble prinsippet om falsifiserbarhet<\/a> av vitenskapen ble bygget. S\u00e5 tok vitenskapen en stor vending. Fra det \u00f8yeblikket og frem til i dag ble det sl\u00e5tt fast at man aldri kan bevise at noe er riktig, bare at noe er feil. Med dette enkle og velbegrunnede prinsippet ble vitenskapskommunikasjon aldri det samme.\"kommunikasjon\"<\/a>\u00c5rene gikk og nye ideer dukket opp. Det virket som om verden snurret veldig fort med mengden av nye oppdagelser som ble gjort hver dag. Sammen med den store mengden nye oppdagelser oppstod det ogs\u00e5 usikkerhet om hvor p\u00e5litelige enkelte studier og teorier var. Datidens tenkere f\u00f8lte derfor behov for \u00e5 sette sammen en gruppe mennesker som kunne diskutere og bryte ned teorier som ikke var godt nok fundert.<\/p>\n

\"vitenskapskommunikasjon\"<\/a><\/p>\n

Systemet med \u00e5 revidere studier ble etablert. For at oppdagelsene dine skulle bli kjent og respektert, m\u00e5tte du f\u00e5 godkjenning fra eksperter p\u00e5 omr\u00e5det. F\u00f8rst da ville studien din f\u00e5 tillatelse til \u00e5 bli publisert i p\u00e5litelige tidsskrifter og bli lest av mange andre.<\/p>\n

Vitenskapskommunikasjon er ikke s\u00e5 nytt som vi tror. Det er en prosess som har blitt tilpasset gjennom tidene. Vitenskapen har blitt splittet opp i flere andre fag avhengig av arten av hver enkelt studie. Det er derfor ikke overraskende at m\u00e5ten hvert fag utviklet seg til \u00e5 kommunisere p\u00e5<\/a> tok ogs\u00e5 forskjellige m\u00f8nstre.<\/p>\n

I denne videoen kan vi se hvordan fysikere gikk gjennom kommunikasjonsproblemer<\/a>:<\/p>\n