{"id":49960,"date":"2023-12-21T15:14:27","date_gmt":"2023-12-21T18:14:27","guid":{"rendered":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/what-is-wegovy-copy\/"},"modified":"2023-12-21T15:14:27","modified_gmt":"2023-12-21T18:14:27","slug":"h-index","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/h-indexno\/","title":{"rendered":"Utforsking av H-indeksen: En metode for \u00e5 m\u00e5le forskningens innflytelse"},"content":{"rendered":"

Etter hvert som den vitenskapelige forskningsverdenen ekspanderer, blir det stadig viktigere \u00e5 m\u00e5le og forst\u00e5 effekten av vitenskapelig arbeid. h-indeksen har vokst frem som et mye brukt m\u00e5l for \u00e5 evaluere forskningens gjennomslagskraft. Ved \u00e5 ta hensyn til b\u00e5de antall og kvalitet p\u00e5 publikasjoner og antall siteringer, er h-indeksen et verdifullt verkt\u00f8y for \u00e5 vurdere forskeres innflytelse og bidrag. I denne artikkelen vil vi se n\u00e6rmere p\u00e5 konseptet og betydningen av h-indeksen som et m\u00e5l p\u00e5 forskningens gjennomslagskraft. Vi vil ogs\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan den beregnes, dens styrker og begrensninger og hvordan den kan brukes i praksis.<\/p>\n\n\n\n

Hva er H-indeks?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

h-indeksen er et m\u00e5l som brukes til \u00e5 kvantitativt m\u00e5le gjennomslagskraften og betydningen av en forskers vitenskapelige arbeid. Den ble foresl\u00e5tt av fysikeren Jorge E. Hirsch<\/a> h-indeksen ble innf\u00f8rt i 2005 som et verkt\u00f8y for \u00e5 vurdere en forskers samlede forskningsbidrag. H-indeksen tar hensyn til b\u00e5de kvantiteten (antall publikasjoner) og kvaliteten (antall siteringer) av en forskers arbeid.<\/p>\n\n\n\n

H-indeksen har f\u00e5tt stor utbredelse og brukes i ulike akademiske disipliner for \u00e5 evaluere forskningsproduksjonen og omd\u00f8mmet til individuelle forskere. Den er et nyttig verkt\u00f8y for \u00e5 vurdere en forskers produktivitet, synlighet og samlede bidrag til fagfeltet. Det er imidlertid viktig \u00e5 merke seg at h-indeksen ikke b\u00f8r v\u00e6re den eneste faktoren i evalueringen av en forskers arbeid, og den har sine begrensninger, s\u00e6rlig i fagomr\u00e5der med ulik siteringspraksis eller i tilfeller med selvsiteringer.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan beregne H-indeksen?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

h-indeksen beregnes ved \u00e5 rangere en persons publikasjoner i synkende rekkef\u00f8lge basert p\u00e5 hvor mange ganger de har blitt sitert. Verdien av h bestemmes ved \u00e5 identifisere antall artikler (N) i listen som har N eller flere siteringer. Hvis en forsker for eksempel har \u00e5tte artikler som hver har blitt sitert minst \u00e5tte ganger eller mer, vil h-indeksen v\u00e6re 8. h-indeksen anses som et representativt m\u00e5l p\u00e5 forskningens gjennomslagskraft, ettersom den tar hensyn til b\u00e5de antall publikasjoner og antall siteringer, noe som reduserer innflytelsen fra h\u00f8yt siterte artikler og tar hensyn til den samlede gjennomslagskraften til en forskers arbeid. Det er imidlertid viktig \u00e5 merke seg at beregningen av h-indeksen kan variere avhengig av hvilken database som brukes, og at den kan p\u00e5virkes av faktorer som inkludering av eldre publikasjoner og selvsitering.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n
\n
\"\"
Kilde: Cactus Global<\/a><\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

I dette eksemplet bestemmes h-indeksen til forskeren ved \u00e5 identifisere det punktet der antall siteringer samsvarer med eller overg\u00e5r det tilsvarende serienummeret. Dette h\u00f8yeste punktet er der forskerens mest innflytelsesrike artikler ligger. Etter dette punktet blir serienummeret st\u00f8rre enn antall siteringer, noe som indikerer at de p\u00e5f\u00f8lgende artiklene har f\u00e5tt f\u00e6rre siteringer og har hatt relativt mindre gjennomslagskraft. Disse mindre innflytelsesrike artiklene blir derfor utelatt fra beregningen av h-indeksen, ettersom de ikke bidrar vesentlig til forskerens samlede forskningsimpact. Forskerens h-indeks er derfor 8, som representerer det maksimale antallet publikasjoner som har oppn\u00e5dd en betydelig grad av anerkjennelse.<\/p>\n\n\n\n

Fordeler og ulemper ved \u00e5 bruke H-indeksen som evalueringskriterium<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Fordeler med \u00e5 bruke h-indeksen som evalueringskriterium:<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Omfattende tiltak:<\/strong> <\/em>h-indeksen tar hensyn til b\u00e5de kvantiteten og kvaliteten p\u00e5 forskningsproduksjonen, noe som gir en mer helhetlig vurdering av en forskers gjennomslagskraft sammenlignet med enkel siteringsberegning eller antall publikasjoner alene.<\/p>\n\n\n\n

Objektiv og standardisert:<\/strong> Beregningen av h-indeksen er konsistent p\u00e5 tvers av ulike forskere og fagfelt, noe som gj\u00f8r den til et standardisert m\u00e5l som kan brukes til sammenligning og benchmarking.<\/p>\n\n\n\n

Vedvarende effekt:<\/strong> h-indeksen bel\u00f8nner forskere som har hatt en vedvarende innvirkning over tid, ettersom den tar hensyn til de kumulative siteringene arbeidet deres har f\u00e5tt, i stedet for \u00e5 fokusere utelukkende p\u00e5 noen f\u00e5 h\u00f8yt siterte artikler.<\/p>\n\n\n\n

Ulemper ved \u00e5 bruke h-indeksen som evalueringskriterium:<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Begrenset omfang:<\/strong> h-indeksen fokuserer f\u00f8rst og fremst p\u00e5 siteringsbasert gjennomslagskraft og fanger kanskje ikke opp andre former for forskningsgjennomslag, for eksempel samfunnsmessig gjennomslagskraft, industrisamarbeid eller bidrag til ikke-akademiske sektorer.<\/p>\n\n\n\n

Subjektivitet i siteringsm\u00f8nstre: <\/strong>Siteringspraksis kan variere fra fagfelt til fagfelt, noe som f\u00f8rer til forskjeller i siteringsrater og potensielle skjevheter. Fagomr\u00e5der med lavere siteringsrater eller lengre publiseringssykluser kan komme d\u00e5rligere ut ved bruk av h-indeksen som eneste evalueringskriterium.<\/p>\n\n\n\n

Avhengighet av datakilder:<\/strong> H-indeksen kan p\u00e5virkes av valget av database eller siteringsindeks, ettersom ulike databaser kan ha ulik dekning eller ulike metoder for sporing av siteringer, noe som kan f\u00f8re til inkonsistente h-indeksverdier.<\/p>\n\n\n\n

Manglende evne til \u00e5 ta hensyn til selvsiteringer:<\/strong> h-indeksen skiller ikke mellom selvsiteringer og siteringer fra andre forskere, noe som kan f\u00f8re til at h-indeksen bl\u00e5ses opp p\u00e5 grunn av overdreven selvpromotering.<\/p>\n\n\n\n

Uf\u00f8lsomhet overfor nylige p\u00e5virkninger: <\/strong>Det er ikke sikkert at h-indeksen gjenspeiler nyere forskningsbidrag, ettersom den tar hensyn til kumulative siteringer i l\u00f8pet av en forskers karriere. Derfor er det ikke sikkert at h-indeksen gir et korrekt bilde av forskere med betydelig gjennomslagskraft i nyere tid.<\/p>\n\n\n\n

Fordeler ved \u00e5 bruke H-indeksen som evalueringskriterium<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

H-indeksen, som bygger p\u00e5 siteringsdatabaser, akademiske siteringer, tidsskriftsrapporter, konferansebidrag og fraksjonelle allokeringsm\u00e5l, har flere fordeler som evalueringskriterium. Den gir et standardisert og objektivt m\u00e5l p\u00e5 en forskers gjennomslagskraft og synlighet innenfor sitt felt, og tar hensyn til b\u00e5de tidsskriftartikler og konferansebidrag. <\/p>\n\n\n\n

Siteringsdatabaser<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Siteringsdatabaser, for eksempel Web of Science<\/a>, Google Scholar<\/a>, og Scopus<\/a>inneholder store samlinger av vitenskapelige publikasjoner og siteringer fra disse. Disse databasene samler siteringer fra ulike kilder, inkludert tidsskriftartikler, konferansebidrag og patenter. Forskere kan bruke disse databasene til \u00e5 f\u00e5 tilgang til siteringsdata for spesifikke publikasjoner, spore sitt eget antall siteringer og beregne sin egen h-indeks. Disse databasene er en p\u00e5litelig og omfattende kilde til siteringsinformasjon for evaluering av forskningens gjennomslagskraft.<\/p>\n\n\n\n

Akademiske sitater<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Akademiske sitater er henvisninger til vitenskapelige publikasjoner som andre forskere har gjort i sine egne arbeider. De indikerer at en publikasjon har v\u00e6rt innflytelsesrik eller relevant for senere forskning p\u00e5 feltet. H-indeksen tar utgangspunkt i antall akademiske siteringer som en forskers publikasjoner har f\u00e5tt, som et m\u00e5l p\u00e5 forskerens gjennomslagskraft og innflytelse i det akademiske milj\u00f8et.<\/p>\n\n\n\n

Journal Citation Reports (JCR)<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

JCR<\/a> er en database produsert av Clarivate Analytics som inneholder siteringsstatistikk for tusenvis av vitenskapelige tidsskrifter. JCR inneholder informasjon om antall siteringer av artikler publisert i disse tidsskriftene, inkludert tidsskriftets impact factor. Forskere kan f\u00e5 tilgang til JCR for \u00e5 identifisere tidsskrifter med h\u00f8y impact-faktor innen sitt fagfelt og finne ut hvor mye publikasjonene deres blir sitert. Ved \u00e5 ta hensyn til tidsskriftsiteringer tar h-indeksen hensyn til prestisje og synlighet knyttet til publisering i anerkjente og innflytelsesrike tidsskrifter.<\/p>\n\n\n\n

Referater fra konferansen<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Konferanser er viktige arenaer der forskere kan presentere arbeidet sitt og dele funnene sine med fagmilj\u00f8ene sine. Konferanserapporter inneholder samlinger av artikler som er presentert p\u00e5 konferanser, inkludert sammendrag, fullstendige artikler og noen ganger utvidede versjoner av utvalgte arbeider. h-indeksen kan inkludere siteringer fra konferanseartikler, slik at forskere kan gj\u00f8re rede for effekten av konferansebidragene sine ved siden av tidsskriftpublikasjonene. Denne inkluderingen anerkjenner betydningen av konferansepresentasjoner og anerkjenner den bredere spredningen av forskningsresultater i det vitenskapelige milj\u00f8et.<\/p>\n\n\n\n

Google Scholar-siteringer<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Google Scholar er en popul\u00e6r s\u00f8kemotor som indekserer vitenskapelig litteratur p\u00e5 tvers av ulike fagomr\u00e5der. Google Scholar Citations er en funksjon som gj\u00f8r det mulig for forskere \u00e5 opprette profiler og spore siteringsm\u00e5linger for publikasjonene sine. Den gir en bredere dekning av publikasjoner, inkludert tidsskriftartikler, konferansebidrag, avhandlinger, preprints og rapporter. H-indeksen som beregnes ved hjelp av Google Scholar Citations, omfatter et bredt spekter av kilder og kan fange opp en forskers gjennomslagskraft utover tradisjonelle akademiske publikasjoner. Det er imidlertid viktig \u00e5 merke seg at Google Scholar Citations kan inkludere kilder som ikke er fagfellevurderte eller mindre p\u00e5litelige, noe som gj\u00f8r at forskere m\u00e5 utvise forsiktighet n\u00e5r de bruker dem til evalueringsform\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

Fraksjonelle allokeringstiltak<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

I forskningssamarbeid, der flere forfattere bidrar til en publikasjon, gir h-indeksen mulighet for fraksjonell fordeling av siteringer. Det betyr at hver forfatter kan gj\u00f8re krav p\u00e5 en br\u00f8kdel av siteringene som publikasjonen mottar. Fraksjonell tildeling sikrer at hver forfatter f\u00e5r tilstrekkelig kreditt for sine individuelle bidrag i et samarbeidsprosjekt. Det forhindrer skjevheter i retning av artikler med \u00e9n forfatter og anerkjenner den felles innsatsen og innflytelsen til flere forfattere.<\/p>\n\n\n\n

Utfordringer ved bruk av H-indeksen som evalueringskriterium<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

For \u00e5 overvinne utfordringene er det avgj\u00f8rende \u00e5 vurdere H-indeksen sammen med andre evalueringskriterier, for eksempel feltspesifikke beregninger, fagfellevurderinger, kvalitative vurderinger av forskningsresultater eller alternative beregninger som m\u00e5ler bredere gjennomslagskraft. Ved \u00e5 ta i bruk en mer omfattende evalueringstiln\u00e6rming kan begrensningene ved h-indeksen som enkeltst\u00e5ende kriterium reduseres, noe som kan f\u00f8re til en mer helhetlig og rettferdig vurdering av forskernes bidrag.<\/p>\n\n\n\n

Publikasjonstyper og bredt nedslagsfelt<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

h-indeksen baserer seg f\u00f8rst og fremst p\u00e5 siteringer fra tidsskriftartikler og konferansebidrag, noe som kanskje ikke fullt ut fanger opp den bredere effekten av forskningen. Andre former for vitenskapelig produksjon, for eksempel b\u00f8ker, bokkapitler, patenter eller programvare, er ofte ekskludert eller underrepresentert i h-indeksberegningene. Denne begrensningen kan v\u00e6re spesielt relevant for forskere innen visse fagomr\u00e5der der ikke-tradisjonelle publikasjonstyper har stor betydning.<\/p>\n\n\n\n

Siteringer per artikkel<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

h-indeksen tar ikke hensyn til variasjoner i siteringsrater mellom ulike fagomr\u00e5der eller underomr\u00e5der. Noen fagomr\u00e5der har h\u00f8yere gjennomsnittlig siteringsrate enn andre, noe som kan f\u00f8re til skjeve h-indeksverdier og potensielt forfordele forskere p\u00e5 omr\u00e5der med lavere siteringsrate. Det er ikke sikkert at h-indeksen gir en rettferdig sammenligning av forskningens gjennomslagskraft mellom forskere som arbeider innenfor ulike fagomr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

Tidsavhengig karakter av siteringer<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

H-indeksen tar hensyn til det kumulative antallet siteringer gjennom en forskers karriere, noe som kan v\u00e6re ufordelaktig for forskere som er tidlig i karrieren eller som nylig har skiftet forskningsfokus. Det tar tid for publikasjoner \u00e5 akkumulere siteringer, og h-indeksen gjenspeiler kanskje ikke nyere bidrag eller ny forskningseffekt p\u00e5 en n\u00f8yaktig m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Selvsiteringer og spilling <\/strong><\/h3>\n\n\n\n

H-indeksen kan p\u00e5virkes av selvsiteringer, der forskere siterer sitt eget arbeid i for stor grad for \u00e5 bl\u00e5se opp h-indeksen. Selv om selvsiteringer kan v\u00e6re legitime og n\u00f8dvendige i visse tilfeller, kan de ogs\u00e5 brukes til \u00e5 manipulere indeksen. Det er ikke sikkert at h-indeksen alene kan l\u00f8se dette problemet p\u00e5 en effektiv m\u00e5te, og det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig med ytterligere kontroll for \u00e5 sikre integriteten.<\/p>\n\n\n\n

Uoverensstemmelser p\u00e5 tvers av databaser <\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Beregningen av h-indeksen kan variere avhengig av valg av siteringsdatabase. Ulike databaser har ulik dekning og ulike metoder for sporing av siteringer, noe som f\u00f8rer til avvik i h-indeksverdiene. Forskere kan finne forskjellige h-indeksverdier n\u00e5r de bruker ulike databaser, noe som kan skape forvirring og hindre rettferdige og n\u00f8yaktige evalueringer.<\/p>\n\n\n\n

Begrenset kontekstuell informasjon<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

h-indeksen gir et numerisk m\u00e5l p\u00e5 forskningens gjennomslagskraft, men mangler kontekstuell informasjon om de enkelte publikasjonenes art, kvalitet eller betydning. Den fanger ikke opp nyansene i en forskers bidrag, for eksempel banebrytende oppdagelser, publikasjoner med stor gjennomslagskraft eller samarbeid med n\u00e6ringslivet eller samfunnet. Hvis man utelukkende baserer seg p\u00e5 h-indeksen, kan man overse disse viktige aspektene ved forskningens gjennomslagskraft.<\/p>\n\n\n\n

Lag vitenskapelig korrekt infografikk p\u00e5 f\u00e5 minutter<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Mind the Graph<\/a> er et verdifullt verkt\u00f8y som hjelper forskere med \u00e5 lage vitenskapelig korrekt infografikk p\u00e5 bare noen minutter. Infografikk spiller en avgj\u00f8rende rolle n\u00e5r det gjelder \u00e5 kommunisere forskningsresultater, komplekse vitenskapelige konsepter og data p\u00e5 en tydelig og engasjerende m\u00e5te. Mind the Graph har et brukervennlig grensesnitt med et stort bibliotek av forh\u00e5ndsdesignede maler, ikoner, illustrasjoner og grafer som er spesielt tilpasset vitenskapelig innhold. Forskere kan enkelt tilpasse disse elementene, legge til egne data og innlemme tekst for \u00e5 skape profesjonell infografikk. <\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n
\n
\"illustrasjoner-banner\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
Begynn \u00e5 skape med Mind the Graph<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Forst\u00e5 betydningen og implikasjonene av h-indeksen i akademia. L\u00e6r hvordan den fungerer, og hvilke fordeler og utfordringer den har.<\/p>","protected":false},"author":35,"featured_media":49964,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[959,28],"tags":[],"yoast_head":"\nExploring The H-Index: A Metric For Measuring Research Influence<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Understand the significance and implications of the h-index metric in academia. Get how it works, along with its benefits and challenges.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/h-indexno\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Exploring the h-Index: A Metric for Measuring Research Influence\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Understand the significance and implications of the h-index metric in academia. Get how it works, along with its benefits and challenges.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/h-indexno\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Mind the Graph Blog\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2023-12-21T18:14:27+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/h-index-blog.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1123\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"612\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Ang\u00e9lica Salom\u00e3o\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:title\" content=\"Exploring the h-Index: A Metric for Measuring Research Influence\" \/>\n<meta name=\"twitter:description\" content=\"Understand the significance and implications of the h-index metric in academia. Get how it works, along with its benefits and challenges.\" \/>\n<meta name=\"twitter:image\" content=\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/h-index-blog.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Written by\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Ang\u00e9lica Salom\u00e3o\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"9 minutes\" \/>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Exploring The H-Index: A Metric For Measuring Research Influence","description":"Understand the significance and implications of the h-index metric in academia. Get how it works, along with its benefits and challenges.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/h-indexno\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Exploring the h-Index: A Metric for Measuring Research Influence","og_description":"Understand the significance and implications of the h-index metric in academia. Get how it works, along with its benefits and challenges.","og_url":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/h-indexno\/","og_site_name":"Mind the Graph Blog","article_published_time":"2023-12-21T18:14:27+00:00","og_image":[{"width":1123,"height":612,"url":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/h-index-blog.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Ang\u00e9lica Salom\u00e3o","twitter_card":"summary_large_image","twitter_title":"Exploring the h-Index: A Metric for Measuring Research Influence","twitter_description":"Understand the significance and implications of the h-index metric in academia. Get how it works, along with its benefits and challenges.","twitter_image":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/h-index-blog.jpg","twitter_misc":{"Written by":"Ang\u00e9lica Salom\u00e3o","Est. reading time":"9 minutes"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/h-index\/","url":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/h-index\/","name":"Exploring The H-Index: A Metric For Measuring Research Influence","isPartOf":{"@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/#website"},"datePublished":"2023-12-21T18:14:27+00:00","dateModified":"2023-12-21T18:14:27+00:00","author":{"@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/#\/schema\/person\/542e3620319366708346388407c01c0a"},"description":"Understand the significance and implications of the h-index metric in academia. Get how it works, along with its benefits and challenges.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/h-index\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/h-index\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/h-index\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Exploring The H-Index: A Metric For Measuring Research Influence"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/#website","url":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/","name":"Mind the Graph Blog","description":"Your science can be beautiful!","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/#\/schema\/person\/542e3620319366708346388407c01c0a","name":"Ang\u00e9lica Salom\u00e3o","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/a59218eda57fb51e0d7aea836e593cd1?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/a59218eda57fb51e0d7aea836e593cd1?s=96&d=mm&r=g","caption":"Ang\u00e9lica Salom\u00e3o"},"url":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/author\/angelica\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49960"}],"collection":[{"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/35"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=49960"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49960\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":49973,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49960\/revisions\/49973"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media\/49964"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=49960"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=49960"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=49960"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}