Forskere kan bidra til \u00e5 sikre validiteten og p\u00e5liteligheten til funnene sine ved \u00e5 identifisere og justere for uvedkommende variabler p\u00e5 riktig m\u00e5te. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 redusere eller eliminere effekten av uvedkommende variabler, enten ved hjelp av eksperimentell design (f.eks. randomisering, motvekt) eller statistisk analyse. (f.eks. ved \u00e5 inkludere uvedkommende variabler som kovariater). P\u00e5 denne m\u00e5ten kan forskerne \u00f8ke tilliten til studiens resultater og gi mer n\u00f8yaktig og verdifull informasjon til det vitenskapelige samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
Hvilke typer uvedkommende variabler finnes det?<\/h2>\n\n\n\n
Det finnes en rekke uvedkommende variabler som kan p\u00e5virke resultatet av vitenskapelig forskning. Her er noen eksempler:<\/p>\n\n\n\n
Variabel for ettersp\u00f8rselsegenskaper<\/h3>\n\n\n\n
En type ekstern variabel som oppst\u00e5r n\u00e5r deltakerne i et fors\u00f8k endrer atferd eller reaksjoner som f\u00f8lge av signaler eller forventninger fra selve eksperimentet. Hvis deltakerne for eksempel f\u00f8ler at det forventes at de skal oppf\u00f8re seg eller reagere p\u00e5 en bestemt m\u00e5te, kan de tilpasse atferden sin deretter.<\/p>\n\n\n\n
Situasjonsbestemte variabler<\/h3>\n\n\n\n
Disse <\/strong>er uvedkommende variabler som oppst\u00e5r som f\u00f8lge av elementer i det eksperimentelle milj\u00f8et eller omgivelsene. Variasjoner i temperatur, belysning eller st\u00f8yniv\u00e5 kan for eksempel p\u00e5virke resultatene, og det samme kan tilstedev\u00e6relsen av andre personer eller distraksjoner i omgivelsene.<\/p>\n\n\n\n Individuelle variasjoner blant deltakerne kan p\u00e5virke forskningsresultatene hvis det ikke tas hensyn til dem. Man kan ta hensyn til demografiske kjennetegn som alder, kj\u00f8nn og etnisitet, samt psykologiske kjennetegn som personlighetstrekk, kognitive evner og hum\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n Variablene for eksperimentatorene kan deles inn i to kategorier. Den f\u00f8rste er at eksperimentatorens interaksjon med deltakerne utilsiktet kan p\u00e5virke atferden deres, noe som er analogt med variabelen ettersp\u00f8rselskarakteristika. Den andre faktoren er potensielle skjevheter for\u00e5rsaket av eksperimentatoren i m\u00e5ling, observasjon, analyse eller tolkning, som kan endre studiens funn.<\/p>\n\n\n\n Variasjoner i forskningens teknikk eller prosesser, for eksempel avvik i m\u00e5leutstyr eller datainnsamlingsmetoder, kan v\u00e6re utenforliggende variabler som p\u00e5virker konklusjonene.<\/p>\n\n\n\n Variabler i tid, som tid p\u00e5 d\u00f8gnet eller ukedag, kan v\u00e6re utenforliggende faktorer som p\u00e5virker forskningsresultatene.<\/p>\n\n\n\n Egenskaper ved oppgaven eller stimulusen som brukes i studien, for eksempel hvor vanskelig eller kjent den er, kan v\u00e6re utenforliggende variabler som p\u00e5virker studiens resultater.<\/p>\n\n\n\n Her er noen enkle grep som forskere kan ta for \u00e5 kontrollere for ukontrollerbare variabler:<\/p>\n\n\n\n Forskere b\u00f8r n\u00f8ye analysere alle potensielle faktorer som kan p\u00e5virke studiens funn, og identifisere dem som er utenforliggende.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r du har identifisert hvilke variabler som p\u00e5virker studien din, kan du velge en kontrollmetode. Metodene er knyttet til en bestemt kategori av variabler, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 velge hvilken teknikk som skal brukes. Kontrollmetodene omfatter f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n Denne tiln\u00e6rmingen gjelder situasjons-, tids-, oppgave- og behovsvariabler som oppst\u00e5r gjennom hele studiens design. Lag standardm\u00e5l for \u00e5 skape en konsistent setting for alle deltakerne.<\/p>\n\n\n\n Denne tiln\u00e6rmingen er knyttet til deltakervariabler, for eksempel studiens spesifikke rekkef\u00f8lge av hendelser. For \u00e5 ta hensyn til dette kan du be \u00e9n gruppe deltakere om \u00e5 fullf\u00f8re en del av studien, mens en annen gruppe fullf\u00f8rer en annen del.<\/p>\n\n\n\n Denne tiln\u00e6rmingen er knyttet til deltakervariabler og sikrer at alle deltakerne har like stor sannsynlighet for \u00e5 bli plukket ut. N\u00e5r du for eksempel deler folk inn i en kontrollgruppe og en eksperimentgruppe, kan du trekke navn tilfeldig for \u00e5 sikre at hver enkelt person har samme sjanse til \u00e5 v\u00e6re med i begge gruppene.<\/p>\n\n\n\n Denne tiln\u00e6rmingen er opptatt av eksperimentatorvariabler. Maskering inneb\u00e6rer at noen administrerer eksperimentet uten \u00e5 v\u00e6re klar over m\u00e5let med studien.<\/p>\n\n\n\nVariabler for deltakerne<\/h3>\n\n\n\n
Variabel for eksperimentator<\/h3>\n\n\n\n
Metodiske variabler<\/h3>\n\n\n\n
Tidsvariabler<\/h3>\n\n\n\n
Oppgavevariabler<\/h3>\n\n\n\n
Hvordan kontrollere uvedkommende variabler?<\/h2>\n\n\n\n
1. Identifisere potensielle un\u00f8dvendige variabler<\/h3>\n\n\n\n
2. Kontrollmetode<\/h3>\n\n\n\n
Standardiserte prosedyrer<\/h4>\n\n\n\n
Motvekt<\/h4>\n\n\n\n
Tilfeldig utvalg<\/h4>\n\n\n\n
Maskering<\/h4>\n\n\n\n
Verdens st\u00f8rste galleri med vitenskapelig n\u00f8yaktige illustrasjoner<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/3yuqz9n9m78.gif\")
<\/figure><\/div>\n\n\n