![\"\"\/](\"https:\/\/lh4.googleusercontent.com\/lC6CS4taS7zc9rbHQh0bSzbKx8t__Gm8-z0wg1TsmlnCPqAiNsM1m1_03YxyqM8cRXxcVxS24JeTmO8zHGY11uuOLPg55YuyIbj74WdxWFzguD6mxbvPhodnGMS8P6pG6KwvZk5UssQtrZ7ECq-d5Q4\")
<\/a><\/p>\n\n\n\n Kildehenvisning er en praksis der du oppgir en kilde i br\u00f8dteksten i et dokument. N\u00e5r du henviser til en kilde, viser du at du har brukt denne kildens informasjon, ideer eller ord. Kildehenvisninger anerkjenner den opprinnelige forfatteren og gj\u00f8r det mulig for leserne \u00e5 finne kildematerialet hvis de \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer.<\/p>\n\n\n\n Siteringer i akademiske tekster inkluderer ofte forfatterens navn, \u00e5rstall for publisering og sidetall for originalmaterialet. Siteringer kan brukes til \u00e5 underbygge et argument, gi troverdighet til en p\u00e5stand eller anerkjenne arbeidet til andre forskere.<\/p>\n\n\n\n Kildehenvisninger er en grundig liste over alle kilder som er nevnt i et dokument. Denne listen kommer til slutt i dokumentet og inneholder omfattende bibliografisk informasjon for hver kilde, inkludert forfatterens navn, verkets tittel, utgiver og utgivelsesdato. <\/p>\n\n\n\n Selv om sitering og referering henger tett sammen, er det flere vesentlige forskjeller mellom de to:<\/p>\n\n\n\n En kildehenvisning er en m\u00e5te \u00e5 gjenkjenne en informasjonskilde p\u00e5 i teksten i et dokument, vanligvis ved \u00e5 sette inn forfatterens navn og utgivelses\u00e5r i parentes, eller ved \u00e5 bruke en fotnote eller sluttnote. Kildehenvisninger brukes ofte for \u00e5 underbygge et argument eller en p\u00e5stand, eller for \u00e5 gi bevis for noe spesielt i br\u00f8dteksten. <\/p>\n\n\n\n \u00c5 referere er derimot \u00e5 presentere en fullstendig liste over alle kildene som er nevnt, vanligvis mot slutten av dokumentet. Hensikten med kildehenvisninger er \u00e5 gi leserne en omfattende og n\u00f8yaktig oversikt over kildene som er brukt i dokumentet, slik at de kan identifisere og verifisere materialet som er nevnt, og slik at senere forskere kan bygge videre p\u00e5 arbeidet ved \u00e5 bruke de samme kildene.<\/p>\n\n\n\n En kildehenvisning inneholder normalt forfatterens navn, utgivelses\u00e5r og kildematerialets sidetall. I noen tilfeller kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 oppgi tilleggsinformasjon, for eksempel verkets tittel eller forlagets navn.<\/p>\n\n\n\n En referanseliste inneholder derimot mer detaljert informasjon om kilden; hver oppf\u00f8ring i referanselisten inneholder vanligvis forfatterens navn, verkets tittel, forlaget og utgivelsesdatoen, i tillegg til annen relevant informasjon som utgave, bind eller sidetall.<\/p>\n\n\n\n Kildehenvisninger er ofte kortfattede og brukes i selve dokumentet for \u00e5 forklare hvor visse opplysninger eller ideer kommer fra. De kan ha ulike former avhengig av hvilken referansestil som brukes, og de kan formateres som parenteser, fotnoter eller sluttnoter, og plasseringen i dokumentet kan ogs\u00e5 variere avhengig av referansestilen.<\/p>\n\n\n\n Referanser er derimot en fullstendig liste over alle kildene som er referert til i et dokument. De plasseres vanligvis p\u00e5 slutten av dokumentet, p\u00e5 en annen side, og er organisert alfabetisk etter forfatterens etternavn eller, hvis det ikke er noen forfatter, etter det f\u00f8rste ordet i tittelen.<\/p>\n\n\n\n Referansestrukturen kan, i likhet med sitering, endres avhengig av hvilken referansestil som brukes. <\/p>\n\n\n\n Det finnes flere typer kildehenvisninger som kan brukes i en tekst. Her er noen eksempler p\u00e5 de vanligste typene:<\/p>\n\n\n\n Et direkte sitat er en n\u00f8yaktig gjengivelse av en tekst, frase eller setning fra en kilde som er omgitt av anf\u00f8rselstegn og oppgitt med forfatterens navn, utgivelses\u00e5r og sidetall for kildematerialet.<\/p>\n\n\n\n \"Det vakreste vi kan oppleve, er det mystiske\" (Einstein, 1979, s. 5).<\/p>\n\n\n\n \u00c5 omformulere materialet fra en kilde med dine egne ord, samtidig som du oppgir korrekt kildehenvisning, kalles parafrasering. Siden parafraseringen inneholder mange setninger, b\u00f8r du inkludere forfatterens navn og utgivelses\u00e5r, men ikke sidetall.<\/p>\n\n\n\n If\u00f8lge Einstein (1979) er den vakreste f\u00f8lelsen undringen over det ukjente.<\/p>\n\n\n\n Sammenfatning er n\u00e5r du presenterer et kortfattet sammendrag eller en forkortet versjon av en kilde med dine egne ord, samtidig som du oppgir forfatteren. Forfatterens navn og utgivelses\u00e5r b\u00f8r inkluderes i kildehenvisningen.<\/p>\n\n\n\n Forskere har funnet ut at inntak av sukker er forbundet med \u00f8kt risiko for fedme og diabetes (Smith, 2015).<\/p>\n\n\n\n Sitering av materiale som du har funnet i \u00e9n kilde, men som f\u00f8rst ble publisert i en annen. B\u00e5de den opprinnelige forfatterens navn og forfatteren av kilden du har brukt, skal inkluderes i kildehenvisningen.<\/p>\n\n\n\n Johnson (1998), referert i Smith (2015), fant at det er en positiv sammenheng mellom trening og psykisk helse.<\/p>\n\n\n\n Kildene i forfatter-datasystemet er oppf\u00f8rt i slutten av rapporten i alfabetisk rekkef\u00f8lge etter etternavnet til f\u00f8rsteforfatteren, som i f\u00f8lgende eksempel:<\/p>\n\n\n\n Smith, J.K., L.M. Johnson og R.T. Green. 2020. Effekter av klimaendringer p\u00e5 skog\u00f8kosystemer. Ecology and Conservation, 25(4), 45-56.<\/p>\n\n\n\n I forfatter-datasystemet ordnes kildene i alfabetisk rekkef\u00f8lge basert p\u00e5 etternavnet til f\u00f8rsteforfatteren og plasseres for eksempel til slutt i rapporten:<\/p>\n\n\n\n 4. Wilson, J.T., P. Mitchell og K. Jones. 2010. Fuglesamfunn i et fragmentert skoglandskap. Journal of Wildlife Management, 74(2), 223-231.<\/p>\n\n\n\n Kildehenvisninger og referanser er viktige i akademisk skriving, da de gj\u00f8r det mulig for forfattere \u00e5 oppgi originalkildene til informasjonen som brukes. De gj\u00f8r det mulig for leserne \u00e5 verifisere p\u00e5standene i teksten og finne kildene som brukes som st\u00f8tte. <\/p>\n\n\n\n Korrekte kildehenvisninger og referanser bidrar til \u00e5 formidle forfatterens troverdighet og ekspertise om emnet, samtidig som man unng\u00e5r plagiatanklager. <\/p>\n\n\n\n Citerings- og referanseverkt\u00f8y kan gj\u00f8re kildeh\u00e5ndteringen betydelig mer effektiv og presis. Blant disse verkt\u00f8yene er:<\/p>\n\n\n\n Disse verkt\u00f8yene kan hjelpe deg med \u00e5 sikre at kildehenvisninger og referanser er presise, konsistente og riktig strukturert, slik at du sparer tid og krefter og unng\u00e5r potensielle feil og etiske brudd.<\/p>\n\n\n\n Mind The Graph er et brukervennlig og tilpasningsdyktig verkt\u00f8y som kan hjelpe brukerne med \u00e5 formidle vanskelige vitenskapelige begreper og data grafisk. Verkt\u00f8yet er utviklet for \u00e5 gj\u00f8re livet enklere for forskere, studenter, l\u00e6rere og fagfolk p\u00e5 mange omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\nHva er en henvisning?<\/h2>\n\n\n\n
Hva er en referanse?<\/h2>\n\n\n\n
Sitering vs. referering: De viktigste forskjellene<\/h2>\n\n\n\n
Definisjon og form\u00e5l<\/h3>\n\n\n\n
Innhold<\/h3>\n\n\n\n
Formatering<\/h3>\n\n\n\n
Typer av henvisninger<\/h2>\n\n\n\n
Direkte sitat: <\/h3>\n\n\n\n
Parafrasering:<\/h3>\n\n\n\n
Oppsummering:<\/h3>\n\n\n\n
Indirekte eller sekund\u00e6r henvisning:<\/h3>\n\n\n\n
Typer av referanser<\/h2>\n\n\n\n
System for forfatter og dato<\/h3>\n\n\n\n
Numerisk system<\/h3>\n\n\n\n
Betydningen av kildehenvisninger og referanser<\/h2>\n\n\n\n
Verkt\u00f8y for kildehenvisninger og referanser<\/h2>\n\n\n\n
\n
Begynn \u00e5 lage infografikk og vitenskapelige illustrasjoner<\/h2>\n\n\n\n
![<\/a><\/p>\n\n\n\nHva er en henvisning?<\/h2>\n\n\n\nKildehenvisning er en praksis der du oppgir en kilde i br\u00f8dteksten i et dokument. N\u00e5r du henviser til en kilde, viser du at du har brukt denne kildens informasjon, ideer eller ord. Kildehenvisninger anerkjenner den opprinnelige forfatteren og gj\u00f8r det mulig for leserne \u00e5 finne kildematerialet hvis de \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer.<\/p>\n\n\n\nSiteringer i akademiske tekster inkluderer ofte forfatterens navn, \u00e5rstall for publisering og sidetall for originalmaterialet. Siteringer kan brukes til \u00e5 underbygge et argument, gi troverdighet til en p\u00e5stand eller anerkjenne arbeidet til andre forskere.<\/p>\n\n\n\nHva er en referanse?<\/h2>\n\n\n\nKildehenvisninger er en grundig liste over alle kilder som er nevnt i et dokument. Denne listen kommer til slutt i dokumentet og inneholder omfattende bibliografisk informasjon for hver kilde, inkludert forfatterens navn, verkets tittel, utgiver og utgivelsesdato. <\/p>\n\n\n\nSitering vs. referering: De viktigste forskjellene<\/h2>\n\n\n\nDefinisjon og form\u00e5l<\/h3>\n\n\n\nSelv om sitering og referering henger tett sammen, er det flere vesentlige forskjeller mellom de to:<\/p>\n\n\n\nEn kildehenvisning er en m\u00e5te \u00e5 gjenkjenne en informasjonskilde p\u00e5 i teksten i et dokument, vanligvis ved \u00e5 sette inn forfatterens navn og utgivelses\u00e5r i parentes, eller ved \u00e5 bruke en fotnote eller sluttnote. Kildehenvisninger brukes ofte for \u00e5 underbygge et argument eller en p\u00e5stand, eller for \u00e5 gi bevis for noe spesielt i br\u00f8dteksten. <\/p>\n\n\n\n\u00c5 referere er derimot \u00e5 presentere en fullstendig liste over alle kildene som er nevnt, vanligvis mot slutten av dokumentet. Hensikten med kildehenvisninger er \u00e5 gi leserne en omfattende og n\u00f8yaktig oversikt over kildene som er brukt i dokumentet, slik at de kan identifisere og verifisere materialet som er nevnt, og slik at senere forskere kan bygge videre p\u00e5 arbeidet ved \u00e5 bruke de samme kildene.<\/p>\n\n\n\nInnhold<\/h3>\n\n\n\nEn kildehenvisning inneholder normalt forfatterens navn, utgivelses\u00e5r og kildematerialets sidetall. I noen tilfeller kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 oppgi tilleggsinformasjon, for eksempel verkets tittel eller forlagets navn.<\/p>\n\n\n\nEn referanseliste inneholder derimot mer detaljert informasjon om kilden; hver oppf\u00f8ring i referanselisten inneholder vanligvis forfatterens navn, verkets tittel, forlaget og utgivelsesdatoen, i tillegg til annen relevant informasjon som utgave, bind eller sidetall.<\/p>\n\n\n\nFormatering<\/h3>\n\n\n\nKildehenvisninger er ofte kortfattede og brukes i selve dokumentet for \u00e5 forklare hvor visse opplysninger eller ideer kommer fra. De kan ha ulike former avhengig av hvilken referansestil som brukes, og de kan formateres som parenteser, fotnoter eller sluttnoter, og plasseringen i dokumentet kan ogs\u00e5 variere avhengig av referansestilen.<\/p>\n\n\n\nReferanser er derimot en fullstendig liste over alle kildene som er referert til i et dokument. De plasseres vanligvis p\u00e5 slutten av dokumentet, p\u00e5 en annen side, og er organisert alfabetisk etter forfatterens etternavn eller, hvis det ikke er noen forfatter, etter det f\u00f8rste ordet i tittelen.<\/p>\n\n\n\nReferansestrukturen kan, i likhet med sitering, endres avhengig av hvilken referansestil som brukes. <\/p>\n\n\n\nTyper av henvisninger<\/h2>\n\n\n\nDet finnes flere typer kildehenvisninger som kan brukes i en tekst. Her er noen eksempler p\u00e5 de vanligste typene:<\/p>\n\n\n\nDirekte sitat: <\/h3>\n\n\n\nEt direkte sitat er en n\u00f8yaktig gjengivelse av en tekst, frase eller setning fra en kilde som er omgitt av anf\u00f8rselstegn og oppgitt med forfatterens navn, utgivelses\u00e5r og sidetall for kildematerialet.<\/p>\n\n\n\n\"Det vakreste vi kan oppleve, er det mystiske\" (Einstein, 1979, s. 5).<\/p>\n\n\n\nParafrasering:<\/h3>\n\n\n\n\u00c5 omformulere materialet fra en kilde med dine egne ord, samtidig som du oppgir korrekt kildehenvisning, kalles parafrasering. Siden parafraseringen inneholder mange setninger, b\u00f8r du inkludere forfatterens navn og utgivelses\u00e5r, men ikke sidetall.<\/p>\n\n\n\nIf\u00f8lge Einstein (1979) er den vakreste f\u00f8lelsen undringen over det ukjente.<\/p>\n\n\n\nOppsummering:<\/h3>\n\n\n\nSammenfatning er n\u00e5r du presenterer et kortfattet sammendrag eller en forkortet versjon av en kilde med dine egne ord, samtidig som du oppgir forfatteren. Forfatterens navn og utgivelses\u00e5r b\u00f8r inkluderes i kildehenvisningen.<\/p>\n\n\n\nForskere har funnet ut at inntak av sukker er forbundet med \u00f8kt risiko for fedme og diabetes (Smith, 2015).<\/p>\n\n\n\nIndirekte eller sekund\u00e6r henvisning:<\/h3>\n\n\n\nSitering av materiale som du har funnet i \u00e9n kilde, men som f\u00f8rst ble publisert i en annen. B\u00e5de den opprinnelige forfatterens navn og forfatteren av kilden du har brukt, skal inkluderes i kildehenvisningen.<\/p>\n\n\n\nJohnson (1998), referert i Smith (2015), fant at det er en positiv sammenheng mellom trening og psykisk helse.<\/p>\n\n\n\nTyper av referanser<\/h2>\n\n\n\nSystem for forfatter og dato<\/h3>\n\n\n\nKildene i forfatter-datasystemet er oppf\u00f8rt i slutten av rapporten i alfabetisk rekkef\u00f8lge etter etternavnet til f\u00f8rsteforfatteren, som i f\u00f8lgende eksempel:<\/p>\n\n\n\nSmith, J.K., L.M. Johnson og R.T. Green. 2020. Effekter av klimaendringer p\u00e5 skog\u00f8kosystemer. Ecology and Conservation, 25(4), 45-56.<\/p>\n\n\n\nNumerisk system<\/h3>\n\n\n\nI forfatter-datasystemet ordnes kildene i alfabetisk rekkef\u00f8lge basert p\u00e5 etternavnet til f\u00f8rsteforfatteren og plasseres for eksempel til slutt i rapporten:<\/p>\n\n\n\n4. Wilson, J.T., P. Mitchell og K. Jones. 2010. Fuglesamfunn i et fragmentert skoglandskap. Journal of Wildlife Management, 74(2), 223-231.<\/p>\n\n\n\nBetydningen av kildehenvisninger og referanser<\/h2>\n\n\n\nKildehenvisninger og referanser er viktige i akademisk skriving, da de gj\u00f8r det mulig for forfattere \u00e5 oppgi originalkildene til informasjonen som brukes. De gj\u00f8r det mulig for leserne \u00e5 verifisere p\u00e5standene i teksten og finne kildene som brukes som st\u00f8tte. <\/p>\n\n\n\nKorrekte kildehenvisninger og referanser bidrar til \u00e5 formidle forfatterens troverdighet og ekspertise om emnet, samtidig som man unng\u00e5r plagiatanklager. <\/p>\n\n\n\nVerkt\u00f8y for kildehenvisninger og referanser<\/h2>\n\n\n\nCiterings- og referanseverkt\u00f8y kan gj\u00f8re kildeh\u00e5ndteringen betydelig mer effektiv og presis. Blant disse verkt\u00f8yene er:<\/p>\n\n\n\n\nEndNote<\/a>, Zotero<\/a>, og Mendeley<\/a> er eksempler p\u00e5 programvare for referanseh\u00e5ndtering som kan hjelpe deg med \u00e5 samle inn, lagre og organisere kilder samt lage kildehenvisninger og litteraturlister.<\/li>\n\n\n\nSitatgeneratorer, for eksempel EasyBib<\/a>, Sitat Maskin<\/a>, og BibMe<\/a>, kan du legge inn kildeinformasjon og generere en henvisning i riktig henvisningsstil.<\/li>\n\n\n\nTekstbehandlingsprogramvare med innebygde sitatfunksjoner, som Microsoft Word og Google Docs, som kan produsere sitater og litteraturlister i en rekke ulike formater.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\nDisse verkt\u00f8yene kan hjelpe deg med \u00e5 sikre at kildehenvisninger og referanser er presise, konsistente og riktig strukturert, slik at du sparer tid og krefter og unng\u00e5r potensielle feil og etiske brudd.<\/p>\n\n\n\nBegynn \u00e5 lage infografikk og vitenskapelige illustrasjoner<\/h2>\n\n\n\nMind The Graph er et brukervennlig og tilpasningsdyktig verkt\u00f8y som kan hjelpe brukerne med \u00e5 formidle vanskelige vitenskapelige begreper og data grafisk. Verkt\u00f8yet er utviklet for \u00e5 gj\u00f8re livet enklere for forskere, studenter, l\u00e6rere og fagfolk p\u00e5 mange omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n<\/div>\n\n\n\n\n](\"https:\/\/thephdhub.com\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/Citation-vs-references.002.jpeg\"){kind=link}