{"id":27853,"date":"2023-05-08T09:05:04","date_gmt":"2023-05-08T12:05:04","guid":{"rendered":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/?p=27853"},"modified":"2024-06-14T14:40:59","modified_gmt":"2024-06-14T17:40:59","slug":"research-paper-outline","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/research-paper-outline\/","title":{"rendered":"Disposisjon for en forskningsoppgave: Hva skal den brukes til?"},"content":{"rendered":"<p>A research paper outline aids writers to organize their thoughts. Most contain \u2013 apart from its subject \u2013 the key points of each paragraph, the thesis, topic sentences, and supporting sentences, quotes or citations. The typical outline of a research paper also consists of other details like subtopics and evidential sources to help the writer stay organized.<\/p>\n\n\n\n<p>En disposisjon for forskningsoppgaven kan med andre ord gj\u00f8re prosessen betydelig mer overkommelig, ettersom oppgaven har en tendens til \u00e5 flyte mer effektivt.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Denne artikkelen belyser viktigheten av \u00e5 lage en disposisjon for forskningsartikler for \u00e5 f\u00e5 effektive og velstrukturerte prosjekter, rapporter og essays.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Hvordan skrive en disposisjon for en forskningsoppgave?<\/h2>\n\n\n\n<p>Vanligvis lager man en disposisjon for en forskningsoppgave etter at man har valgt en tese og funnet forskningsresultater, men f\u00f8r man skriver det f\u00f8rste utkastet. Detaljeringsgraden kan variere avhengig av skrivestilen din eller kravene til oppgaven.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8lg dette eksemplet p\u00e5 hvordan du organiserer en disposisjon for en forskningsoppgave:<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Innledning<\/h3>\n\n\n\n<p>This section should aim to engage the reader, by providing context and motivation for the research. You may include here the reason why you chose that particular topic or simply the significance of your research paper&#8217;s topic. You may also state what type of approach it is that you will be using in your paper for the entire discussion of your topic. Generally, your Introduction should orient your readers to the major points the rest of the paper will be covering, and how.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Kropp<\/h3>\n\n\n\n<p>I br\u00f8dteksten skal du presentere alle argumentene dine for \u00e5 underbygge tesen din. Husk \"3-regelen\", som sier at du b\u00f8r finne tre argumenter for hvert standpunkt du inntar. Begynn med et sterkt argument, etterfulgt av et sterkere argument, og avslutt med det sterkeste argumentet som siste punkt.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Konklusjon<\/h3>\n\n\n\n<p>I konklusjonen oppsummerer du alle argumentene dine, slik at du kommer frem til den endelige konklusjonen. Forklar og gjenta hvorfor du har kommet frem til denne konklusjonen.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Sju trinn for \u00e5 skissere en forskningsoppgave<\/h2>\n\n\n\n<p>Husk: planlegg f\u00f8rst, skriv senere. S\u00f8rg for \u00e5 gj\u00f8re strukturelle endringer i planleggingsfasen, f\u00f8r du skriver det f\u00f8rste utkastet til forskningsoppgaven. Det er ogs\u00e5 et godt r\u00e5d \u00e5 legge til eller fjerne enkelte emner p\u00e5 et tidlig tidspunkt uten \u00e5 kaste bort tid p\u00e5 \u00e5 skrive dem.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Den typiske disposisjonen for en forskningsoppgave er delt inn i seksjoner og avsnitt, med en liste over hvert av avsnittenes tema og tilh\u00f8rende bevis eller data som skal inkluderes i dem. Hvor detaljert du g\u00e5r til verks, kan variere avhengig av skrivestilen din eller kravene til oppgaven.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8lg disse sju trinnene for \u00e5 lage en god disposisjon for en forskningsoppgave:<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">1. Velg tese og samle inn kilder<\/h3>\n\n\n\n<p>Samle prim\u00e6r- og sekund\u00e6rkilder for \u00e5 underbygge tesen din, forskningsoppgavens hovedtema. N\u00e5r du har bestemt deg for en tese, trenger du bevis for \u00e5 underbygge den. Samle inn alle relevante kilder og data tidlig i prosessen, slik at du vet hva du skal skrive.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">2. Lag en liste over temaer, undertemaer og punkter<\/h3>\n\n\n\n<p>G\u00e5 gjennom forskningen din og noter hvert emne, underemne og st\u00f8ttepunkter. S\u00f8rg for \u00e5 holde relatert informasjon samlet. Husk at alt du diskuterer i artikkelen, skal v\u00e6re relatert til oppgaven din, s\u00e5 utelat alt som virker uvesentlig.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Hvis du har uthevet spesifikke avsnitt eller sitater fra kildene dine, kan du gjerne ta med dem ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">3. Velg en type som passer til oppgaven<\/h3>\n\n\n\n<p>Enkle oppgaver krever bare enkle disposisjoner, mens mer avanserte emner med mye research kan ha nytte av mer detaljerte disposisjoner. Velg den typen disposisjon som passer best til temaet ditt, oppgavens lengde og oppgavens kompleksitet.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">4. Finn den beste strukturen for \u00e5 presentere temaene dine<\/h3>\n\n\n\n<p>F\u00f8r du begynner \u00e5 skrive disposisjonen til forskningsoppgaven, b\u00f8r du tenke n\u00f8ye gjennom rekkef\u00f8lgen du presenterer temaene i. Hva er den mest logiske rekkef\u00f8lgen? Hvilken struktur vil kommunisere tydeligst til leserne dine, som kanskje ikke er kjent med disse temaene?&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">5. Lag rammeverket for disposisjonen din<\/h3>\n\n\n\n<p>I stedet for \u00e5 skrive hele disposisjonen til forskningsoppgaven p\u00e5 \u00e9n gang, b\u00f8r du begynne med rammeverket. Pr\u00f8v \u00e5 sette hovedtemaene i rekkef\u00f8lge uten \u00e5 inkludere undertemaer eller st\u00f8ttepunkter. Ved \u00e5 begynne med rammeverket f\u00e5r du et klart bilde av ryggraden i forskningsoppgaven.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">6. Legg til flere detaljer<\/h3>\n\n\n\n<p>N\u00e5r du er forn\u00f8yd med rammeverket, kan du g\u00e5 videre og legge til detaljene. De fleste disposisjoner for forskningsartikler har nytte av \u00e5 inkludere avsnittsstrukturen, s\u00e5 legg gjerne til linjer om emnesetning, utvikling\/st\u00f8ttesetninger og konklusjon for hvert avsnitt.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">7. Revidere for \u00e5 forbedre strukturen<\/h3>\n\n\n\n<p>Dobbeltsjekk at alle temaene er i riktig rekkef\u00f8lge for leseren. Til slutt sjekker du den ferdige disposisjonen for \u00e5 se om det er rom for forbedringer. Dette er din siste sjanse f\u00f8r du begynner p\u00e5 det f\u00f8rste utkastet.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Popul\u00e6re formater for disposisjoner<\/h2>\n\n\n\n<p>Disposisjoner for forskningsartikler kan v\u00e6re p\u00e5 ett niv\u00e5, to niv\u00e5er og s\u00e5 videre, avhengig av hvor detaljerte de er. Disposisjoner p\u00e5 ett niv\u00e5 viser bare overskriftene eller hovedtemaene, mens disposisjoner p\u00e5 fire niv\u00e5er er sv\u00e6rt detaljerte med avsnitts- og setningsoversikter.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Det finnes tre popul\u00e6re formater for disposisjoner til forskningsartikler: alfanumerisk, full setning og desimal. Nedenfor vil vi forklare detaljene i hvert enkelt format.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Alfanumerisk disposisjon for forskningsoppgave<\/h3>\n\n\n\n<p>Alfanumerisk er det vanligste disposisjonsformatet - med hovedtemaer oppf\u00f8rt som romertall, undertemaer som store bokstaver, spesifikke punkter for hvert undertema som arabiske tall, og ytterligere detaljer for de enkelte punktene som sm\u00e5 bokstaver. Du skriver informasjonen i korte stikkord - bare noen f\u00e5 ord - i stedet for hele setninger.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Disposisjon for forskningsoppgave i hele setninger\u00a0<\/h3>\n\n\n\n<p>Disposisjoner for forskningsartikler i hele setninger er organisert p\u00e5 samme m\u00e5te som alfanumeriske disposisjoner - med hovedtemaer oppf\u00f8rt med romertall, undertemaer med store bokstaver, underpunkter med arabiske tall og detaljer for hvert punkt med sm\u00e5 bokstaver.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Den store forskjellen er imidlertid at du skriver informasjonen i fullstendige setninger i stedet for i korte setninger. Fordelen er at disposisjonen blir mer spesifikk og enklere \u00e5 dele med kolleger n\u00e5r dere jobber i team. Ulempen er at det tar litt lengre tid \u00e5 skrive.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Disposisjon for desimal forskningsoppgave\u00a0<\/h3>\n\n\n\n<p>Desimale disposisjoner for forskningsartikler g\u00e5r bort fra det alfanumeriske systemet og bruker i stedet et tallsystem med stigende desimaler - med hovedtemaer oppf\u00f8rt som hele tall (1 eller 1.0), undertemaer med ett desimaltegn (1.1), punkter under et undertema med to desimaler (1.1.1) og ytterligere detaljer med tre desimaler (1.1.1.1).&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>For hver ny opplysning brukes det p\u00e5f\u00f8lgende nummeret (1.1.1, 1.1.2 osv.), slik at du alltid vet hvor du er i disposisjonen. Du skriver innholdet for hver linje i korte stikkord, akkurat som i den opprinnelige alfanumeriske formen.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Desimalskisser er de mest grundige, men kan bli kompliserte. De anbefales for skribenter som foretrekker teknisk presisjon, eller for lange disposisjoner med mange emner og underemner.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Litteraturgjennomgang som avansert kunnskap<\/h2>\n\n\n\n<p>Form\u00e5let med en litteraturgjennomgang er \u00e5 gi en oppsummering, evaluering og kritisk analyse av eksisterende forskning om et bestemt tema eller forskningssp\u00f8rsm\u00e5l. M\u00e5let er \u00e5 identifisere hull, uoverensstemmelser og omr\u00e5der som krever ytterligere unders\u00f8kelser, samtidig som den gir en oversikt over den eksisterende kunnskapen p\u00e5 et bestemt omr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n<p>En litteraturgjennomgang hjelper ogs\u00e5 forskere med \u00e5 identifisere relevante teorier, metoder og tiln\u00e6rminger fra tidligere studier. Til syvende og sist er en litteraturgjennomgang et viktig verkt\u00f8y for forskere og akademikere n\u00e5r de s\u00f8ker \u00e5 fremme kunnskap p\u00e5 sine felt.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r du skriver en litteraturgjennomgang, er det god praksis \u00e5 gj\u00f8re det:&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<ol>\n<li>oppsummere og analysere tidligere forskning og teorier;<\/li>\n\n\n\n<li>identifisere kontroversielle omr\u00e5der og omstridte krav;<\/li>\n\n\n\n<li>synliggj\u00f8re eventuelle mangler i forskningen s\u00e5 langt.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Lag en infografikk som taler for avisen din<\/h2>\n\n\n\n<p>Infografikk kan hjelpe folk til \u00e5 forst\u00e5 komplekse konsepter ved hjelp av visuelle hjelpemidler som diagrammer, grafer og figurer. De kan bruke b\u00e5de bilder og tekst i et visuelt format for \u00e5 forklare konsepter.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>For \u00e5 lage en infografikk fra en forskningsartikkel m\u00e5 du f\u00f8rst lage en disposisjon som f\u00f8lger den grunnleggende strukturen i forskningsartikkelen. Deretter fyller du ut disposisjonen med innhold, informasjon eller data som det refereres til i forskningsoppgaven, og setter informasjonen inn i en layout som flyter logisk.<\/p>\n\n\n\n<p>Vitenskapskommunikasjon er ikke en disiplin som inng\u00e5r i de fleste vitenskapsrelaterte kurs, og forskere mangler ofte designferdigheter eller tilgang til profesjonell programvare. Likevel er det en 120% vekst i antall siteringer for artikler med infografikk, noe som betyr at de er effektive n\u00e5r det gjelder \u00e5 skape oppmerksomhet rundt forskning.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e5 hvordan lager du interessant infografikk fra bunnen av, uten profesjonelle ressurser eller designkompetanse? <a href=\"https:\/\/mindthegraph.com\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Mind the Graph<\/a> gj\u00f8r forskere til designere, og frigj\u00f8r kreativiteten med alle visuelle ressurser som trengs for effektiv vitenskapskommunikasjon.<\/p>\n\n\n\n<div style=\"height:21px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"aligncenter size-full\"><img decoding=\"async\" loading=\"lazy\" width=\"594\" height=\"463\" src=\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/scientifically-accurate-posters.webp\" alt=\"\" class=\"wp-image-26707\" srcset=\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/scientifically-accurate-posters.webp 594w, https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/scientifically-accurate-posters-300x234.webp 300w, https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/scientifically-accurate-posters-15x12.webp 15w, https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/scientifically-accurate-posters-100x78.webp 100w\" sizes=\"(max-width: 594px) 100vw, 594px\" \/><\/figure><\/div>\n\n\n<div style=\"height:21px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<div class=\"is-layout-flex wp-block-buttons\">\n<div class=\"wp-block-button aligncenter\"><a class=\"wp-block-button__link has-background wp-element-button\" href=\"https:\/\/mindthegraph.com\/\" style=\"border-radius:50px;background-color:#dc1866\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Begynn \u00e5 lage infografikken min<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<div style=\"height:44px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00c5 skrive en forskningsoppgave kan v\u00e6re en vanskelig oppgave. Her hjelper vi deg med \u00e5 lage en disposisjon for forskningsoppgaven slik at du kan organisere tankene dine f\u00f8r du g\u00e5r i gang.<\/p>","protected":false},"author":38,"featured_media":27854,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[978,974,961],"tags":[],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v19.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>Research Paper Outline: What Is It For?<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Composing a research paper can be a hard task. Here we aid you to draw a research paper outline to organize your thoughts before starting it.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/research-paper-outline\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Research Paper Outline: What Is It For?\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Composing a research paper can be a hard task. Here we aid you to draw a research paper outline to organize your thoughts before starting it.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/research-paper-outline\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Mind the Graph Blog\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2023-05-08T12:05:04+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2024-06-14T17:40:59+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/research-paper-outline-blog.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1123\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"612\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Gilberto de Abreu\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:title\" content=\"Research Paper Outline: What Is It For?\" \/>\n<meta name=\"twitter:description\" content=\"Composing a research paper can be a hard task. Here we aid you to draw a research paper outline to organize your thoughts before starting it.\" \/>\n<meta name=\"twitter:image\" content=\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/research-paper-outline-blog.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Written by\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Gilberto de Abreu\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"7 minutes\" \/>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Research Paper Outline: What Is It For?","description":"Composing a research paper can be a hard task. Here we aid you to draw a research paper outline to organize your thoughts before starting it.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/research-paper-outline\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Research Paper Outline: What Is It For?","og_description":"Composing a research paper can be a hard task. Here we aid you to draw a research paper outline to organize your thoughts before starting it.","og_url":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/research-paper-outline\/","og_site_name":"Mind the Graph Blog","article_published_time":"2023-05-08T12:05:04+00:00","article_modified_time":"2024-06-14T17:40:59+00:00","og_image":[{"width":1123,"height":612,"url":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/research-paper-outline-blog.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Gilberto de Abreu","twitter_card":"summary_large_image","twitter_title":"Research Paper Outline: What Is It For?","twitter_description":"Composing a research paper can be a hard task. Here we aid you to draw a research paper outline to organize your thoughts before starting it.","twitter_image":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/research-paper-outline-blog.jpg","twitter_misc":{"Written by":"Gilberto de Abreu","Est. reading time":"7 minutes"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/research-paper-outline\/","url":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/research-paper-outline\/","name":"Research Paper Outline: What Is It For?","isPartOf":{"@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/#website"},"datePublished":"2023-05-08T12:05:04+00:00","dateModified":"2024-06-14T17:40:59+00:00","author":{"@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/#\/schema\/person\/b28781b05825270dad9cba59503a9321"},"description":"Composing a research paper can be a hard task. Here we aid you to draw a research paper outline to organize your thoughts before starting it.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/research-paper-outline\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/research-paper-outline\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/research-paper-outline\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Research Paper Outline: What Is It For?"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/#website","url":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/","name":"Mind the Graph Blog","description":"Your science can be beautiful!","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/#\/schema\/person\/b28781b05825270dad9cba59503a9321","name":"Gilberto de Abreu","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/cc861028818e8a4fffa388f920fbdae9?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/cc861028818e8a4fffa388f920fbdae9?s=96&d=mm&r=g","caption":"Gilberto de Abreu"},"url":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/author\/giba\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27853"}],"collection":[{"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/38"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=27853"}],"version-history":[{"count":37,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27853\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":54665,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27853\/revisions\/54665"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media\/27854"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=27853"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=27853"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=27853"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}