{"id":20210,"date":"2022-10-03T14:07:00","date_gmt":"2022-10-03T17:07:00","guid":{"rendered":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/abbreviations-in-scientific-papers-copy\/"},"modified":"2024-11-28T12:08:57","modified_gmt":"2024-11-28T15:08:57","slug":"research-paradigm","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/forskningsparadigme\/","title":{"rendered":"Forskningsparadigme: En introduksjon med eksempler"},"content":{"rendered":"

Hvis du vurderer \u00e5 skrive en forskningsoppgave, b\u00f8r du v\u00e6re klar over at du m\u00e5 sette opp kriterier for hvilken tiln\u00e6rming du skal bruke som metode i arbeidet ditt, og derfor m\u00e5 du forst\u00e5 begrepet forskningsparadigme..<\/strong><\/p>\n\n\n\n

A forskningsparadigme<\/strong>er, forenklet sagt, prosessen med \u00e5 lage en forskningsplan som kan hjelpe deg med raskt \u00e5 forst\u00e5 hvordan teoriene og praksisene i forskningsprosjektet fungerer.<\/p>\n\n\n\n

Form\u00e5let med denne artikkelen er \u00e5 introdusere deg for forskningsparadigmer og forklare dem p\u00e5 en mest mulig beskrivende m\u00e5te ved hjelp av eksempler. <\/p>\n\n\n\n

Hva er et forskningsparadigme?<\/h2>\n\n\n\n

A forskningsparadigme<\/strong> er en metode, en modell eller et m\u00f8nster for gjennomf\u00f8ring av forskning. Det er et sett med ideer, oppfatninger eller forst\u00e5elser som teorier og praksis kan fungere innenfor. De fleste paradigmer stammer fra \u00e9n av to forskningsmetoder: positivisme <\/strong>eller interpretivisme<\/strong>. Hvert forskningsprosjekt bruker ett av forskningsparadigmene som rettesnor for hvordan forskningsmetodene skal utformes og forskningsprosjektet gjennomf\u00f8res p\u00e5 en mest mulig legitim og fornuftig m\u00e5te. <\/p>\n\n\n\n

Selv om det i utgangspunktet var to paradigmer, har det oppst\u00e5tt flere nye paradigmer fra disse to, s\u00e6rlig innen samfunnsvitenskapelig forskning. Husk at hvis du skal velge et av paradigmene for forskningsprosjektet ditt, m\u00e5 du sette deg grundig inn i hva som kjennetegner de ulike tiln\u00e6rmingene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Hva er de tre forskningsparadigmene?<\/h2>\n\n\n\n

For \u00e5 velge det beste forskningsparadigmet for prosjektet ditt m\u00e5 du f\u00f8rst forst\u00e5 de tre pilarene: ontologi, epistemologi og metodologi.<\/p>\n\n\n\n

Ontologi<\/h3>\n\n\n\n

Ontology is a philosophical theory regarding the nature of reality, asserts that there is either a single reality or none at all. To be more specific, ontology answers the question, “Hva er virkeligheten?<\/strong>” <\/p>\n\n\n\n

Erkjennelsesteori<\/h3>\n\n\n\n

Epistemologi er l\u00e6ren om kunnskap, med fokus p\u00e5 kunnskapens gyldighet, omfang og m\u00e5ter \u00e5 oppn\u00e5 kunnskap p\u00e5. Erkjennelsesteori s\u00f8ker \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let: \"Hvordan kan vi kjenne virkeligheten?<\/strong>“<\/p>\n\n\n\n

Metode<\/h3>\n\n\n\n

Methodology refers to general concepts that underpin how one explores the social environment and proves the validity of the knowledge gained. The methodological question is “Hvordan g\u00e5r man frem for \u00e5 finne ut av virkeligheten\/svaret?<\/strong>“<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n

Hva er hensikten med et forskningsparadigme?<\/h2>\n\n\n\n

The importance of choosing a paradigm for a research project stems from the fact that it establishes the foundation for the study’s research and its methodologies. <\/p>\n\n\n\n

Et paradigme unders\u00f8ker hvordan kunnskap forst\u00e5s og utforskes, og det beskriver eksplisitt forskningens m\u00e5l, motivasjon og forventede resultater. <\/p>\n\n\n\n

Korrekt implementering av et forskningsparadigme i forskningen gir forskere en klar vei til \u00e5 unders\u00f8ke det aktuelle temaet. <\/p>\n\n\n\n

Det gir en logisk og gjennomtenkt struktur for gjennomf\u00f8ringen, i tillegg til at det forbedrer kvaliteten p\u00e5 arbeidet og ferdighetene dine.<\/p>\n\n\n\n

Eksempler p\u00e5 forskningsparadigmer<\/h2>\n\n\n\n

N\u00e5 som du har forst\u00e5tt de tre pilarene og betydningen av forskningsparadigmet, skal vi se p\u00e5 noen eksempler p\u00e5 paradigmer du kan bruke i forskningen din.<\/p>\n\n\n\n

Positivistisk paradigme<\/h3>\n\n\n\n

Positivister tror p\u00e5 en enkelt virkelighet som kan m\u00e5les og forst\u00e5s. Derfor brukes kvantitative metoder for \u00e5 kvantifisere denne virkeligheten. <\/p>\n\n\n\n

Forskningspositivisme er en filosofi som er knyttet til begrepet \"real inquiry\". En positivistisk forskningsfilosofi baserer seg p\u00e5 en streng tiln\u00e6rming til systematiske studier av datakilder.<\/p>\n\n\n\n

Fortolkningsparadigmet eller konstruktivismeparadigmet<\/h3>\n\n\n\n

Den fortolkende tiln\u00e6rmingen, som brukes i de fleste kvalitative samfunnsvitenskapelige studier, tar utgangspunkt i at det finnes flere virkeligheter, ikke bare \u00e9n. <\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge interpretivister er menneskelig atferd kompleks og kan ikke forutsies ved hjelp av forh\u00e5ndsdefinerte sannsynligheter. <\/p>\n\n\n\n

Menneskelig atferd er ikke som en vitenskapelig variabel som enkelt kan kontrolleres. Ordet interpretivisme refererer til metoder for \u00e5 f\u00e5 kunnskap om universet som baserer seg p\u00e5 \u00e5 tolke eller forst\u00e5 betydningen mennesker legger i atferden sin. <\/p>\n\n\n\n

Pragmatismens paradigme<\/h3>\n\n\n\n

Forskningssp\u00f8rsm\u00e5let bestemmer pragmatismen. Avhengig av forskningssp\u00f8rsm\u00e5lets art kan pragmatikk omfatte b\u00e5de positivistiske og fortolkende tiln\u00e6rminger i \u00e9n og samme studie. <\/p>\n\n\n\n

Det er en probleml\u00f8sningsfilosofi som hevder at de beste forskningsteknikkene er de som bidrar til det mest effektive svaret p\u00e5 forskningssp\u00f8rsm\u00e5let. Deretter f\u00f8lger en unders\u00f8kelse av mange aspekter ved et forskningsproblem ved hjelp av en kombinasjon av kvantitative og kvalitative tiln\u00e6rminger. <\/p>\n\n\n\n

Postpositivistisk paradigme<\/h3>\n\n\n\n

Det positivistiske paradigmet m\u00e5tte vike for det postpositivistiske paradigmet, som er mer opptatt av virkelighetens subjektivitet og avviker fra de logiske positivistenes objektive perspektiv. <\/p>\n\n\n\n

Postpositivismen s\u00f8ker objektive svar ved \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 gjenkjenne og h\u00e5ndtere slike skjevheter i ideene og kunnskapen som utvikles av forskere.<\/p>\n\n\n\n

Lag et grafisk sammendrag som representerer funnene dine p\u00e5 en perfekt m\u00e5te.<\/h2>\n\n\n\n

Grafiske sammendrag blir stadig viktigere. Men hvor skal man begynne? Hvordan skal du g\u00e5 frem for \u00e5 lage et passende grafisk sammendrag til artikkelen din? <\/p>\n\n\n\n

Se opp for grafen<\/a> er det ideelle verkt\u00f8yet for dette; ved hjelp av maler kan du enkelt lage det mest kvalifiserte grafiske sammendraget for m\u00e5lgruppen din.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
Lag effektive vitenskapelige figurer p\u00e5 f\u00e5 minutter<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Denne artikkelen gir en detaljert og lettfattelig innf\u00f8ring i forskningsparadigmer, inkludert eksempler.<\/p>","protected":false},"author":28,"featured_media":27474,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[959,28,38],"tags":[96,554,955,962],"yoast_head":"\nResearch Paradigm: An Introduction with Examples<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"This article provides a detailed and easy-to-understand introduction to research paradigms, including examples.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/forskningsparadigme\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Research Paradigm: An Introduction with Examples\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"This article provides a detailed and easy-to-understand introduction to research paradigms, including examples.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/forskningsparadigme\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Mind the Graph Blog\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2022-10-03T17:07:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2024-11-28T15:08:57+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/research-paradigm-blog.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1123\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"612\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Jessica Abbadia\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:title\" content=\"Research Paradigm: An Introduction with Examples\" \/>\n<meta name=\"twitter:description\" content=\"This article provides a detailed and easy-to-understand introduction to research paradigms, including examples.\" \/>\n<meta name=\"twitter:image\" content=\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/research-paradigm-blog.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Written by\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Jessica Abbadia\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"5 minutes\" \/>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Research Paradigm: An Introduction with Examples","description":"This article provides a detailed and easy-to-understand introduction to research paradigms, including examples.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/forskningsparadigme\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Research Paradigm: An Introduction with Examples","og_description":"This article provides a detailed and easy-to-understand introduction to research paradigms, including examples.","og_url":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/forskningsparadigme\/","og_site_name":"Mind the Graph Blog","article_published_time":"2022-10-03T17:07:00+00:00","article_modified_time":"2024-11-28T15:08:57+00:00","og_image":[{"width":1123,"height":612,"url":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/research-paradigm-blog.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Jessica Abbadia","twitter_card":"summary_large_image","twitter_title":"Research Paradigm: An Introduction with Examples","twitter_description":"This article provides a detailed and easy-to-understand introduction to research paradigms, including examples.","twitter_image":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/research-paradigm-blog.jpg","twitter_misc":{"Written by":"Jessica Abbadia","Est. reading time":"5 minutes"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/research-paradigm\/","url":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/research-paradigm\/","name":"Research Paradigm: An Introduction with Examples","isPartOf":{"@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/#website"},"datePublished":"2022-10-03T17:07:00+00:00","dateModified":"2024-11-28T15:08:57+00:00","author":{"@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/#\/schema\/person\/96ecc2d785106e951f7773dc7c96d699"},"description":"This article provides a detailed and easy-to-understand introduction to research paradigms, including examples.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/research-paradigm\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/research-paradigm\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/research-paradigm\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Research Paradigm: An Introduction with Examples"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/#website","url":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/","name":"Mind the Graph Blog","description":"Your science can be beautiful!","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/#\/schema\/person\/96ecc2d785106e951f7773dc7c96d699","name":"Jessica Abbadia","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/f477bd20199beb376b04b2fda9a2cec5?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/f477bd20199beb376b04b2fda9a2cec5?s=96&d=mm&r=g","caption":"Jessica Abbadia"},"description":"Jessica Abbadia is a lawyer that has been working in Digital Marketing since 2020, improving organic performance for apps and websites in various regions through ASO and SEO. Currently developing scientific and intellectual knowledge for the community's benefit. Jessica is an animal rights activist who enjoys reading and drinking strong coffee.","sameAs":["https:\/\/www.linkedin.com\/in\/jessica-abbadia-9b834a13b\/"],"url":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/author\/jessica\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20210"}],"collection":[{"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/28"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=20210"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20210\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":55715,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20210\/revisions\/55715"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media\/27474"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=20210"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=20210"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=20210"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}