Det er lett \u00e5 finne ut hvor mange impact factors et tidsskrift har, men det er en helt annen sak \u00e5 forst\u00e5 disse tallene. Nedenfor f\u00f8lger en guide som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 forst\u00e5 tidsskriftets impact factor. Vi vil blant annet diskutere hva det er, og vi vil ogs\u00e5 liste opp tidsskrifter og deres impact factors for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 ta en beslutning.<\/p>\n\n\n\n
Hva er<\/strong> impact factor for forskningstidsskrifter?<\/strong><\/h2>\n\n\n\nEn impact factor (IF) er en indikator p\u00e5 hvor ofte en bestemt artikkel i et tidsskrift blir sitert i l\u00f8pet av et gitt \u00e5r. \u00c5rlig, Clarivate Analytics<\/a> tilbyr Web of Siteringsrapporter for vitenskapelige tidsskrifter<\/a> som inkluderer Journal Impact Factors. <\/p>\n\n\n\nImpact Factors tildeles bare til tidsskrifter som er inkludert i Science Citation Index Expanded<\/a> (SCIE) og den Siteringsindeks for samfunnsvitenskap<\/a> (SSCI).<\/p>\n\n\n\nResearch Journal Impact Factor enables users to assess and categorize academic journals for quality and excellence using quantitative and qualitative techniques. <\/p>\n\n\n\n
Research journals with high-impact factors tend to be more well-regarded. Eugene Garfield, the founder of the Institute for Scientific Information, first introduced this concept. <\/p>\n\n\n
\n![\"\"](\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/eugene-garfield-research-journal-impact-factor-1024x576.jpg\")
<\/a>Impact factor creator and chemical information pioneer Eugene Garfield<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\nMany organizations and clinicians utilize journal impact factors, but they are unaware of the method for calculating them, their importance, and how they are used. <\/p>\n\n\n\n
Det finnes en rekke tidsskrifter som publiserer flere anmeldelser eller oversiktsartikler, noe som vil resultere i en h\u00f8yere impact factor. Som Eugene Garfield p\u00e5pekte, er impact ganske enkelt en funksjon av hvor flinke tidsskriftene og redakt\u00f8rene er til \u00e5 tiltrekke seg de beste artiklene. <\/p>\n\n\n\n
Det blir da et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan impact factor beregnes<\/strong> , og hvordan finner du riktig tidsskrift med god impact factor?<\/strong> La oss se n\u00e6rmere p\u00e5 disse viktige faktorene.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2024\/08\/Banner3-1024x410.png\")
<\/a><\/figure>\n\n\n\nHvordan bestemmes et godt forskningstidsskrifts impact factor?<\/strong><\/h2>\n\n\n\nEr det noe du kan fortelle meg om et godt tidsskrifts impact factor? Er svaret 5 eller 99? Det finnes ikke noe fasitsvar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let for alle tidsskrifter. <\/p>\n\n\n\n
Generally speaking, impact factors are used to determine the relative importance of a journal in its niche and refers to a measure of how frequently an article in a journal has been cited within a specified period of time. <\/p>\n\n\n\n
Siteringer fra en lang rekke vitenskapelige tidsskrifter brukes til \u00e5 beregne impact factors for Clarivate Analytics. Journal Citation Reports (JCR) beregner den \u00e5rlige Journal Impact Factor ved \u00e5 legge sammen alle siteringer som i l\u00f8pet av ett \u00e5r tilskrives artikler publisert av et tidsskrift i de to foreg\u00e5ende \u00e5rene. <\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 beregne Journal Impact Factor 2022 for et tidsskrift m\u00e5 alle siteringer til artiklene i 2020 og 2021 telles med. Etter \u00e5 ha dividert summen med antall siterte artikler i tidsskriftet i disse \u00e5rene, f\u00e5r vi JIF for innev\u00e6rende \u00e5r (2022), som publiseres i 2023. <\/p>\n\n\n\n
Beregning av Impact Factor 2022 for et tidsskrift<\/strong><\/h3>\n\n\n\nA = frekvensen av artikler som ble publisert i 2020 og 2021 og som ble sitert av indekserte tidsskrifter i 2022.<\/p>\n\n\n\n
B = det totale antallet \"siterbare artikler\" publisert i 2020 og 2021.<\/p>\n\n\n\n
A\/B = 2022 gjennomslagsfaktor <\/p>\n\n\n\n
Derfor dukker dette sp\u00f8rsm\u00e5let opp igjen, hva er en god impact factor for et forskningstidsskrift? <\/strong>Det finnes ikke noe enkelt svar, ettersom det varierer etter type tidsskrift og fagomr\u00e5de, men vi kan trekke noen gjennomsnittlige konklusjoner.<\/p>\n\n\n\nHva er en god impact factor for et forskningstidsskrift?<\/strong><\/h3>\n\n\n\nI realfagene, der siteringene skjer raskere og hyppigere enn i andre fagfelt, vil et tidsskrift med en JIF p\u00e5 n\u00e6r 350 f\u00e5 et eksepsjonelt h\u00f8yt antall siteringer. I mange fagomr\u00e5der regnes impact factors p\u00e5 10 eller mer som eksepsjonelle, og i noen fagomr\u00e5der er de over 3. Journal Citation Reports (JCR) impact factors for tidsskrifter varierer imidlertid betydelig fra fagomr\u00e5de til fagomr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8lgende faktorer b\u00f8r tas i betraktning ved vurdering av p\u00e5virkningsfaktorer:<\/p>\n\n\n\n
\n- Dato for publisering: Impact factors beregnes ved \u00e5 telle antall siteringer som en artikkel mottar i l\u00f8pet av en kort periode etter publiseringsdatoen. Som et resultat av dette har tidsskrifter innen raskt voksende omr\u00e5der som biovitenskap og teknologi h\u00f8yere antall siteringer med en gang og tilsvarende h\u00f8yere Impact Factor. Ved beregning av nevneren er det bare forskningsartikler og oversiktsartikler som blir sitert, som tas med i beregningen. <\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
\n- Impact factors are not calculated for articles cited in journals not included in the Web of Science database.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
\n- Oversiktsartikler: Oversiktsartikler, meningsb\u00e6rende artikler, leserinnlegg og nyhetsartikler regnes ikke med i det totale antallet artikler, men hvis de siteres, vil de likevel telle som siteringer for tidsskriftet. I noen tilfeller kan dette f\u00f8re til \u00f8kt impact factor gjennom endring av forholdstallene som brukes til \u00e5 beregne impact factor.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
\n- Tidsskrifter med lavt antall siteringer er vanligvis kliniske tidsskrifter. F\u00f8lgelig har slike tidsskrifter lavere siteringspoeng enn andre tidsskrifter innen tilsvarende fagomr\u00e5der.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
\n- For the first year following the title change of a journal, the Impact Factor for the journal is zero since the number of articles published in the two years prior to the title change is zero. The same applies to new journals added to the database of JCR.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
\n- Det er en ujevn fordeling av dekningen siden Journal Citation Reports konsentrerer seg om emner der det prim\u00e6rt publiseres tidsskriftartikler. Derfor dekker den i liten grad humaniora og samfunnsvitenskap, som i st\u00f8rre grad baserer seg p\u00e5 bokformater og andre publiseringsformer.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
En impact factor for et tidsskrift i en bestemt fagkategori kan bestemmes ved \u00e5 sammenligne det med andre tidsskrifter i samme JCR-fagkategori. <\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 oppn\u00e5 dette, m\u00e5 du g\u00e5 til JCRs nettsted<\/a> p\u00e5 InCites-plattformen og klikk p\u00e5 Browse by Category. P\u00e5 denne siden finner du emneklassifiseringer rangert etter antall tidsskrifter i hver kategori. <\/p>\n\n\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 sammenligne alle tidsskriftene i en emnekategori med Journal Impact Factor, og du kan ogs\u00e5 velge bestemte tidsskrifter som skal sammenlignes ved hjelp av alternativene i menyen. La oss se n\u00e6rmere p\u00e5 noen verkt\u00f8y som kan brukes til \u00e5 beregne tidsskriftenes impact factor.<\/p>\n\n\n\n
Verkt\u00f8y for m\u00e5ling av tidsskriftets Impact Factor <\/strong><\/h2>\n\n\n\nVi vet n\u00e5 hvordan beregningen gj\u00f8res, s\u00e5 la oss finne ut hvor den kan gj\u00f8res. Verkt\u00f8yene som er oppf\u00f8rt nedenfor, er alle standardverkt\u00f8y og gir den mest fremtredende impaktfaktoren for tidsskrifter innen ulike fagfelt.<\/p>\n\n\n\n
Siteringsrapporter for tidsskrifter<\/strong><\/h3>\n\n\n\nRangeringer for vitenskapelige, teknologiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter leveres av Siteringsrapporter for tidsskrifter<\/a>. Each journal included in the database includes the following information: 1)Citation figures and article numbers, 2) Impact factor, 3) Cited half-life, 4) Immediacy Index, 5) Source record listing, 6) Citing journal listing, 7) Cited journal listing, 8)Research categories, 9)author information.<\/p>\n\n\n\nDenne databasen inneholder kun siteringsdata fra tidsskrifter som er indeksert av Web of Science. Mer enn 12 000 tidsskrifter innen kunst, litteratur, naturvitenskap og samfunnsvitenskap er indeksert. <\/p>\n\n\n\n
I menyen velger du JCR-utgave (Science eller Social Science), \u00e5rstall og kategori for \u00e5 finne impact factor for det aktuelle tidsskriftet. Trykk p\u00e5 send for \u00e5 hente impact factor. <\/p>\n\n\n\n
Klikk p\u00e5 tidsskriftet du er interessert i for \u00e5 hente frem impact factor. Det er fire m\u00e5ter \u00e5 klassifisere listen p\u00e5: etter tidsskriftets tid, etter siteringer, etter Impact Factor og etter Eigenfactor.<\/p>\n\n\n\n
Scopus (Elsevier)<\/strong><\/h3>\n\n\n\nBruk av Scopus Journal Analyzer<\/a>, you can also evaluate ten journals within one subject area before submitting your manuscript. The Scopus database contains abstracts and citations (bibliography) published by Elsevier. <\/p>\n\n\n\nScopus Journal Analyzer analyserer siteringer fra mer enn 20 500 titler innen naturvitenskap, teknologi, biovitenskap og samfunnsvitenskap. Disse siteringene stammer fra 1996. Scopus oppdaterer databasen annenhver m\u00e5ned. <\/p>\n\n\n\n
Ved hjelp av Scopus' Journal Analyzer kan du bestemme tre parametere for tidsskriftets ytelse: CiteScore<\/a>, SJR (SCImago Journal Rank<\/a>), og SNIP (Kilde Normalisert effekt per artikkel<\/a>). <\/p>\n\n\n\nSCImago Journal Rank (SJR) (Elsevier)<\/strong><\/h3>\n\n\n\nDen SCImago rangering av tidsskrift og land<\/a> is an online tool that includes journals and country scientific statistics based on data from the Scopus\u00ae database (Elsevier). <\/p>\n\n\n\nMer enn 10 000 tidsskrifter fra over 4 000 internasjonale forlag er tilgjengelige via Scopus, inkludert mer enn 1 000 tidsskrifter med \u00e5pen tilgang. <\/p>\n\n\n\n
Denne databasen inneholder siteringsdetaljer fra over 34 100 artikkeltitler fra mer enn 5000 forlag over hele verden. <\/p>\n\n\n\n
Den inneholder ogs\u00e5 landspesifikke effektm\u00e5linger fra 239 land. Du kan ogs\u00e5 integrere viktige tidsskriftstatistikker p\u00e5 siden din som en klikkbar bildewidget via SJCR.<\/p>\n\n\n\n
Egenfaktor<\/strong><\/h3>\n\n\n\nI januar 2007 var Carl Bergstrom og Jevin West med p\u00e5 \u00e5 stifte selskapet Eigenfactor<\/a>. University of Washingtons West Lab ved Information School og Bergstrom Lab ved Institutt for biologi sponset dette prosjektet. <\/p>\n\n\n\nEt tidsskrifts Eigenfactor-score er et m\u00e5l som skal indikere hvor mye tidsskriftet brukes. De skal f\u00f8lgelig representere hvor ofte en ideell forsker ville f\u00e5tt tilgang til materiale fra det aktuelle tidsskriftet. <\/p>\n\n\n\n
Eigenfactor-poengsummen endrer seg dessuten som en funksjon av tidsskriftets st\u00f8rrelse, og fordobles med \u00f8kende antall artikler som tidsskriftet publiserer per \u00e5r. <\/p>\n\n\n\n
Et tidsskrifts Article Influence Score m\u00e5ler den gjennomsnittlige gjennomslagskraften til artiklene i tidsskriftet, og kan dermed sammenlignes med en vanlig impact factor.<\/p>\n\n\n\n
SNIP (Source Normalized Impact per Paper, normalisert innvirkning per artikkel) <\/strong><\/h3>\n\n\n\nDen SNIP<\/a> Prosjektet ble grunnlagt av professor Henk F. Moed ved Centre for Science and Technology Studies ved Leiden University. <\/p>\n\n\n\nI Source Normalized Impact per Paper (SNIP) m\u00e5les siteringsgjennomslag ved \u00e5 vekte siteringer i henhold til antall siteringer innenfor et bestemt fagomr\u00e5de. Source Normalized Impact per Paper beregnes \u00e5rlig ved hjelp av Scopus-data. <\/p>\n\n\n\n
In subject areas with few citations, a single citation holds greater significance, and the reverse is also true. Incorrect citation practices are corrected for by SNIP, making comparisons of citation impact more accurate across fields. <\/p>\n\n\n\n
H-indeks<\/strong><\/h3>\n\n\n\nH-indeks<\/a> measures a writer’s scientific research output at the level of his or her authorship. This index evaluates the scientific contribution of a scientist while simultaneously evaluating their impact. <\/p>\n\n\n\nDette er definert som det st\u00f8rste antallet som forfatteren har blitt sitert s\u00e5 mange ganger i s\u00e5 mange av sine artikler. Hvis en forfatter for eksempel har en h-indeks p\u00e5 5, har minst 5 av artiklene hans blitt sitert minst 5 ganger. <\/p>\n\n\n\n
Med en h-indeks p\u00e5 over 20 kan en forfatter regnes som ekspert p\u00e5 sitt felt. Et tidsskrifts h-indeks kan ogs\u00e5 beregnes. Dette refererer til det maksimale antallet artikler som tidsskriftet har publisert, og som har blitt sitert flere ganger tidligere. Tidsskrifter som har eksistert lenge, har gjerne h\u00f8yere h-indeks.<\/p>\n\n\n\n
CiteScore<\/strong><\/h3>\n\n\n\nDen CiteScore<\/a> av et tidsskrift er lik antall siteringer tidsskriftet har mottatt i l\u00f8pet av et bestemt \u00e5r til artikler publisert i de tre foreg\u00e5ende \u00e5rene, dividert med antall artikler indeksert av Scopus fra samme periode. <\/p>\n\n\n\nSiteringseffekten til et tidsskrift m\u00e5les med Scopus' CiteScore. Dette verkt\u00f8yet beregner metrikk ved hjelp av Scopus-data og er gratis \u00e5 bruke. Det inneholder mer enn 24 000 rangerte titler som dekker mer enn 300 fagomr\u00e5der. <\/p>\n\n\n\n
Med CiteScore Tracker kan du holde oversikt over hvordan enkelte tidsskrifter presterer i l\u00f8pet av et \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Impact factor for store forskningstidsskrifter<\/strong><\/h2>\n\n\n\nImpact spiller en avgj\u00f8rende rolle for \u00e5 forst\u00e5 hvordan et tidsskrift har prestert over tid, og for \u00e5 bestemme retningen for tidsskriftet i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n\n\n\n
Det er aldri mulig \u00e5 danne seg et fullstendig bilde av effekten ved hjelp av \u00e9n enkelt m\u00e5leenhet, og derfor b\u00f8r man bruke en rekke indikatorer som st\u00f8tte i beslutningsprosessen. Vi har listet opp noen av de de viktigste tidsskriftene med deres impact factor nedenfor<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n
Impact Factors tildeles bare til tidsskrifter som er inkludert i Science Citation Index Expanded<\/a> (SCIE) og den Siteringsindeks for samfunnsvitenskap<\/a> (SSCI).<\/p>\n\n\n\n Research Journal Impact Factor enables users to assess and categorize academic journals for quality and excellence using quantitative and qualitative techniques. <\/p>\n\n\n\n Research journals with high-impact factors tend to be more well-regarded. Eugene Garfield, the founder of the Institute for Scientific Information, first introduced this concept. <\/p>\n\n\n Many organizations and clinicians utilize journal impact factors, but they are unaware of the method for calculating them, their importance, and how they are used. <\/p>\n\n\n\n Det finnes en rekke tidsskrifter som publiserer flere anmeldelser eller oversiktsartikler, noe som vil resultere i en h\u00f8yere impact factor. Som Eugene Garfield p\u00e5pekte, er impact ganske enkelt en funksjon av hvor flinke tidsskriftene og redakt\u00f8rene er til \u00e5 tiltrekke seg de beste artiklene. <\/p>\n\n\n\n Det blir da et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan impact factor beregnes<\/strong> , og hvordan finner du riktig tidsskrift med god impact factor?<\/strong> La oss se n\u00e6rmere p\u00e5 disse viktige faktorene.<\/p>\n\n\n\n Er det noe du kan fortelle meg om et godt tidsskrifts impact factor? Er svaret 5 eller 99? Det finnes ikke noe fasitsvar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let for alle tidsskrifter. <\/p>\n\n\n\n Generally speaking, impact factors are used to determine the relative importance of a journal in its niche and refers to a measure of how frequently an article in a journal has been cited within a specified period of time. <\/p>\n\n\n\n Siteringer fra en lang rekke vitenskapelige tidsskrifter brukes til \u00e5 beregne impact factors for Clarivate Analytics. Journal Citation Reports (JCR) beregner den \u00e5rlige Journal Impact Factor ved \u00e5 legge sammen alle siteringer som i l\u00f8pet av ett \u00e5r tilskrives artikler publisert av et tidsskrift i de to foreg\u00e5ende \u00e5rene. <\/p>\n\n\n\n For \u00e5 beregne Journal Impact Factor 2022 for et tidsskrift m\u00e5 alle siteringer til artiklene i 2020 og 2021 telles med. Etter \u00e5 ha dividert summen med antall siterte artikler i tidsskriftet i disse \u00e5rene, f\u00e5r vi JIF for innev\u00e6rende \u00e5r (2022), som publiseres i 2023. <\/p>\n\n\n\n A = frekvensen av artikler som ble publisert i 2020 og 2021 og som ble sitert av indekserte tidsskrifter i 2022.<\/p>\n\n\n\n B = det totale antallet \"siterbare artikler\" publisert i 2020 og 2021.<\/p>\n\n\n\n A\/B = 2022 gjennomslagsfaktor <\/p>\n\n\n\n Derfor dukker dette sp\u00f8rsm\u00e5let opp igjen, hva er en god impact factor for et forskningstidsskrift? <\/strong>Det finnes ikke noe enkelt svar, ettersom det varierer etter type tidsskrift og fagomr\u00e5de, men vi kan trekke noen gjennomsnittlige konklusjoner.<\/p>\n\n\n\n I realfagene, der siteringene skjer raskere og hyppigere enn i andre fagfelt, vil et tidsskrift med en JIF p\u00e5 n\u00e6r 350 f\u00e5 et eksepsjonelt h\u00f8yt antall siteringer. I mange fagomr\u00e5der regnes impact factors p\u00e5 10 eller mer som eksepsjonelle, og i noen fagomr\u00e5der er de over 3. Journal Citation Reports (JCR) impact factors for tidsskrifter varierer imidlertid betydelig fra fagomr\u00e5de til fagomr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8lgende faktorer b\u00f8r tas i betraktning ved vurdering av p\u00e5virkningsfaktorer:<\/p>\n\n\n\n En impact factor for et tidsskrift i en bestemt fagkategori kan bestemmes ved \u00e5 sammenligne det med andre tidsskrifter i samme JCR-fagkategori. <\/p>\n\n\n\n For \u00e5 oppn\u00e5 dette, m\u00e5 du g\u00e5 til JCRs nettsted<\/a> p\u00e5 InCites-plattformen og klikk p\u00e5 Browse by Category. P\u00e5 denne siden finner du emneklassifiseringer rangert etter antall tidsskrifter i hver kategori. <\/p>\n\n\n\n Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 sammenligne alle tidsskriftene i en emnekategori med Journal Impact Factor, og du kan ogs\u00e5 velge bestemte tidsskrifter som skal sammenlignes ved hjelp av alternativene i menyen. La oss se n\u00e6rmere p\u00e5 noen verkt\u00f8y som kan brukes til \u00e5 beregne tidsskriftenes impact factor.<\/p>\n\n\n\n Vi vet n\u00e5 hvordan beregningen gj\u00f8res, s\u00e5 la oss finne ut hvor den kan gj\u00f8res. Verkt\u00f8yene som er oppf\u00f8rt nedenfor, er alle standardverkt\u00f8y og gir den mest fremtredende impaktfaktoren for tidsskrifter innen ulike fagfelt.<\/p>\n\n\n\n Rangeringer for vitenskapelige, teknologiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter leveres av Siteringsrapporter for tidsskrifter<\/a>. Each journal included in the database includes the following information: 1)Citation figures and article numbers, 2) Impact factor, 3) Cited half-life, 4) Immediacy Index, 5) Source record listing, 6) Citing journal listing, 7) Cited journal listing, 8)Research categories, 9)author information.<\/p>\n\n\n\n Denne databasen inneholder kun siteringsdata fra tidsskrifter som er indeksert av Web of Science. Mer enn 12 000 tidsskrifter innen kunst, litteratur, naturvitenskap og samfunnsvitenskap er indeksert. <\/p>\n\n\n\n I menyen velger du JCR-utgave (Science eller Social Science), \u00e5rstall og kategori for \u00e5 finne impact factor for det aktuelle tidsskriftet. Trykk p\u00e5 send for \u00e5 hente impact factor. <\/p>\n\n\n\n Klikk p\u00e5 tidsskriftet du er interessert i for \u00e5 hente frem impact factor. Det er fire m\u00e5ter \u00e5 klassifisere listen p\u00e5: etter tidsskriftets tid, etter siteringer, etter Impact Factor og etter Eigenfactor.<\/p>\n\n\n\n Bruk av Scopus Journal Analyzer<\/a>, you can also evaluate ten journals within one subject area before submitting your manuscript. The Scopus database contains abstracts and citations (bibliography) published by Elsevier. <\/p>\n\n\n\n Scopus Journal Analyzer analyserer siteringer fra mer enn 20 500 titler innen naturvitenskap, teknologi, biovitenskap og samfunnsvitenskap. Disse siteringene stammer fra 1996. Scopus oppdaterer databasen annenhver m\u00e5ned. <\/p>\n\n\n\n Ved hjelp av Scopus' Journal Analyzer kan du bestemme tre parametere for tidsskriftets ytelse: CiteScore<\/a>, SJR (SCImago Journal Rank<\/a>), og SNIP (Kilde Normalisert effekt per artikkel<\/a>). <\/p>\n\n\n\n Den SCImago rangering av tidsskrift og land<\/a> is an online tool that includes journals and country scientific statistics based on data from the Scopus\u00ae database (Elsevier). <\/p>\n\n\n\n Mer enn 10 000 tidsskrifter fra over 4 000 internasjonale forlag er tilgjengelige via Scopus, inkludert mer enn 1 000 tidsskrifter med \u00e5pen tilgang. <\/p>\n\n\n\n Denne databasen inneholder siteringsdetaljer fra over 34 100 artikkeltitler fra mer enn 5000 forlag over hele verden. <\/p>\n\n\n\n Den inneholder ogs\u00e5 landspesifikke effektm\u00e5linger fra 239 land. Du kan ogs\u00e5 integrere viktige tidsskriftstatistikker p\u00e5 siden din som en klikkbar bildewidget via SJCR.<\/p>\n\n\n\n I januar 2007 var Carl Bergstrom og Jevin West med p\u00e5 \u00e5 stifte selskapet Eigenfactor<\/a>. University of Washingtons West Lab ved Information School og Bergstrom Lab ved Institutt for biologi sponset dette prosjektet. <\/p>\n\n\n\n Et tidsskrifts Eigenfactor-score er et m\u00e5l som skal indikere hvor mye tidsskriftet brukes. De skal f\u00f8lgelig representere hvor ofte en ideell forsker ville f\u00e5tt tilgang til materiale fra det aktuelle tidsskriftet. <\/p>\n\n\n\n Eigenfactor-poengsummen endrer seg dessuten som en funksjon av tidsskriftets st\u00f8rrelse, og fordobles med \u00f8kende antall artikler som tidsskriftet publiserer per \u00e5r. <\/p>\n\n\n\n Et tidsskrifts Article Influence Score m\u00e5ler den gjennomsnittlige gjennomslagskraften til artiklene i tidsskriftet, og kan dermed sammenlignes med en vanlig impact factor.<\/p>\n\n\n\n Den SNIP<\/a> Prosjektet ble grunnlagt av professor Henk F. Moed ved Centre for Science and Technology Studies ved Leiden University. <\/p>\n\n\n\n I Source Normalized Impact per Paper (SNIP) m\u00e5les siteringsgjennomslag ved \u00e5 vekte siteringer i henhold til antall siteringer innenfor et bestemt fagomr\u00e5de. Source Normalized Impact per Paper beregnes \u00e5rlig ved hjelp av Scopus-data. <\/p>\n\n\n\n In subject areas with few citations, a single citation holds greater significance, and the reverse is also true. Incorrect citation practices are corrected for by SNIP, making comparisons of citation impact more accurate across fields. <\/p>\n\n\n\n H-indeks<\/a> measures a writer’s scientific research output at the level of his or her authorship. This index evaluates the scientific contribution of a scientist while simultaneously evaluating their impact. <\/p>\n\n\n\n Dette er definert som det st\u00f8rste antallet som forfatteren har blitt sitert s\u00e5 mange ganger i s\u00e5 mange av sine artikler. Hvis en forfatter for eksempel har en h-indeks p\u00e5 5, har minst 5 av artiklene hans blitt sitert minst 5 ganger. <\/p>\n\n\n\n Med en h-indeks p\u00e5 over 20 kan en forfatter regnes som ekspert p\u00e5 sitt felt. Et tidsskrifts h-indeks kan ogs\u00e5 beregnes. Dette refererer til det maksimale antallet artikler som tidsskriftet har publisert, og som har blitt sitert flere ganger tidligere. Tidsskrifter som har eksistert lenge, har gjerne h\u00f8yere h-indeks.<\/p>\n\n\n\n Den CiteScore<\/a> av et tidsskrift er lik antall siteringer tidsskriftet har mottatt i l\u00f8pet av et bestemt \u00e5r til artikler publisert i de tre foreg\u00e5ende \u00e5rene, dividert med antall artikler indeksert av Scopus fra samme periode. <\/p>\n\n\n\n Siteringseffekten til et tidsskrift m\u00e5les med Scopus' CiteScore. Dette verkt\u00f8yet beregner metrikk ved hjelp av Scopus-data og er gratis \u00e5 bruke. Det inneholder mer enn 24 000 rangerte titler som dekker mer enn 300 fagomr\u00e5der. <\/p>\n\n\n\n Med CiteScore Tracker kan du holde oversikt over hvordan enkelte tidsskrifter presterer i l\u00f8pet av et \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Impact spiller en avgj\u00f8rende rolle for \u00e5 forst\u00e5 hvordan et tidsskrift har prestert over tid, og for \u00e5 bestemme retningen for tidsskriftet i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n\n\n\n Det er aldri mulig \u00e5 danne seg et fullstendig bilde av effekten ved hjelp av \u00e9n enkelt m\u00e5leenhet, og derfor b\u00f8r man bruke en rekke indikatorer som st\u00f8tte i beslutningsprosessen. Vi har listet opp noen av de de viktigste tidsskriftene med deres impact factor nedenfor<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n<\/a><\/a><\/figure>\n\n\n\nHvordan bestemmes et godt forskningstidsskrifts impact factor?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
Beregning av Impact Factor 2022 for et tidsskrift<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Hva er en god impact factor for et forskningstidsskrift?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
Verkt\u00f8y for m\u00e5ling av tidsskriftets Impact Factor <\/strong><\/h2>\n\n\n\n
Siteringsrapporter for tidsskrifter<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Scopus (Elsevier)<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
SCImago Journal Rank (SJR) (Elsevier)<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Egenfaktor<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
SNIP (Source Normalized Impact per Paper, normalisert innvirkning per artikkel) <\/strong><\/h3>\n\n\n\n
H-indeks<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
CiteScore<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Impact factor for store forskningstidsskrifter<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/visual-abastract-example.jpg\")
<\/a>![\"\"](\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/illustrations-banner.png\")
<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n