{"id":15745,"date":"2022-03-29T10:45:03","date_gmt":"2022-03-29T13:45:03","guid":{"rendered":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/research-proposal-copy\/"},"modified":"2024-11-28T12:14:09","modified_gmt":"2024-11-28T15:14:09","slug":"scientific-fonts","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/vitenskapelige-fonter\/","title":{"rendered":"Vitenskapelige fonter: Hvordan velge den rette"},"content":{"rendered":"

Det kan v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 velge den ideelle fonten for et prosjekt, noe enhver grafisk designer kan bekrefte. Valget av font blir enda viktigere n\u00e5r du forventer omfattende og hyppig bruk.<\/p>\n\n\n\n

Det er en viktig del av typografi<\/strong>Det er kunsten \u00e5 f\u00e5 designet ditt til \u00e5 se visuelt sammenhengende ut. En fontgruppes generelle design starter vanligvis s\u00f8ket, men med litt graving kan du finne deg selv i skaperens mest detaljerte utvalg.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes en rekke forskningsstudier som har fokusert p\u00e5 typografi for \u00e5 finne gode grunner til \u00e5 velge en bestemt skrifttype for en bestemt prosjektkategori.<\/p>\n\n\n\n

Det er ogs\u00e5 best \u00e5 velge en profesjonell skrifttype som er lett \u00e5 lese, uten for mange overfl\u00f8dige funksjoner.<\/p>\n\n\n\n

Vitenskapelig forskning, for eksempel, b\u00f8r skrives p\u00e5 en slik m\u00e5te at leseren fokuserer p\u00e5 informasjonen, ikke bare p\u00e5 formatet. <\/p>\n\n\n\n

Some people find today’s scientific fonts boring and overdone. Because of their legibility and simplicity, these fonts are everywhere. Use a trusted font to make your work appear professional.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder valg av skrifttype, er det flere hensyn \u00e5 ta enn det som synes ved f\u00f8rste \u00f8yekast. Noen fonter har for eksempel rykte p\u00e5 seg for \u00e5 v\u00e6re legitime, mens andre ikke har det.<\/p>\n\n\n\n

I denne artikkelen vil vi dele en h\u00e5ndfull vitenskapelige funn med deg i h\u00e5p om at de kan v\u00e6re til hjelp n\u00e5r du skal velge vitenskapelige skrifter. <\/p>\n\n\n\n

Hvis du noen gang har funnet valget av skrifttyper skremmende, er hensikten med denne artikkelen \u00e5 gi deg veiledning og informasjon som kan hjelpe deg med \u00e5 ta en beslutning.<\/p>\n\n\n\n

Hvilken betydning har skrifttyper?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

N\u00e5r en skrifttype er valgt med omhu, kan den gi leseren den \u00f8nskede effekten og ordene det livet de fortjener, samtidig som den gjenspeiler det feltet den representerer. <\/p>\n\n\n\n

Fonten representerer ordene p\u00e5 en side visuelt i stedet for et bilde, slik at ordene kan formidle den tiltenkte betydningen n\u00e5r de leses. En skrifttype som er for stor eller liten, vil kanskje ikke formidle alvoret i enkelte saker eller budskap.<\/p>\n\n\n\n

Hva er den siste gangen du skrev en tekstmelding eller sendte en e-post og ordene ble lest feil? Vi kan kommunisere mer effektivt ved hjelp av stemmeleie, enkle h\u00e5ndbevegelser og mimikk, og vi kan formidle budskapet v\u00e5rt mer effektivt enn med enkle ord p\u00e5 et papir. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 fancy dokumenter som invitasjoner kan det v\u00e6re spektakul\u00e6rt \u00e5 bruke en skrifttype, men p\u00e5 barneb\u00f8ker kan det se feil ut, og hvis det er for mye tekst, er det ikke sikkert at den er lesbar.<\/p>\n\n\n\n

Som du ser, er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 velge riktig skrifttype til riktig type innhold. \u00c5 bruke riktig skrifttype er imidlertid bare en del av ligningen. Misvisende skrifttyper f\u00f8rer til feil informasjon.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

7 skrifter som styrker forskningens troverdighet og profesjonelle fremtoning<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

1. Arial<\/strong><\/h3>\n\n\n
\n
\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n

De siste \u00e5rene har fonts.com rapportert at Arial er blant de mest brukte skrifttypene. Med sin utpreget moderne design er Arial mer synkronisert med det siste ti\u00e5ret av det tjuende \u00e5rhundret enn mange av sine forgjengere. <\/p>\n\n\n\n

Det er ingen horisontal linje nederst p\u00e5 kantene av Arial-bokstavene. De er i stedet vinklet. Det bidrar til \u00e5 gi bokstavene et mer organisk utseende ved \u00e5 kutte kantene diagonalt. <\/p>\n\n\n\n

Arial-familien av skrifttyper er utrolig robust. Den egner seg til \u00e5 sette tekst i rapporter, artikler, publikasjoner og til bruk i displaymedier, aviser og reklamemateriell.<\/p>\n\n\n\n

Whether you’re writing small or large chunks of text, Arial makes reading easy. Figures should be formatted in Arial or Helvetica as per Nature’s instructions. <\/p>\n\n\n\n

Denne skrifttypen egner seg spesielt godt til etiketter og tegnforklaringer. Som en tommelfingerregel b\u00f8r du holde skriftst\u00f8rrelsen liten *8 punkter n\u00e5r du bruker Arial til figurforklaringer.<\/p>\n\n\n\n

2. Baskerville<\/strong><\/h3>\n\n\n
\n
\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n

Baskerville ble designet av John Baskerville i 1757 og er en skrifttype som er lett \u00e5 lese og ser bra ut p\u00e5 trykk. If\u00f8lge Baskerville var bokstavene enkle og elegante.<\/p>\n\n\n\n

Her og der viste det seg at Baskerville-skrifttypen \u00f8kte tekstens p\u00e5litelighet sammenlignet med andre skrifttyper. Lesernes atferd i den samme studien ble mest negativt p\u00e5virket av Comic Sans.<\/p>\n\n\n\n

Skrifttypene i Baskerville-familien er kjent som den f\u00f8rste romerske overgangsskriften. Disse fontene skiller mellom tynne og tykke streker. Den store st\u00f8rrelsen p\u00e5 Baskerville ser bra ut p\u00e5 grunn av denne funksjonen. <\/p>\n\n\n\n

Baskerville er basert p\u00e5 serif-stilen og har \"haler\" p\u00e5 kantene av bokstavene. Denne skrifttypen egner seg best til trykking. Den egner seg best til lange tekstblokker. <\/p>\n\n\n\n

Det beste resultatet f\u00e5r du ved \u00e5 velge en skriftst\u00f8rrelse p\u00e5 mellom 8 og 14 punkter. Da vil teksten se mer profesjonell ut.<\/p>\n\n\n\n

3. Helvetica<\/strong><\/h3>\n\n\n
\n
\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n

Den mest brukte skrifttypen er Helvetica. Den sveitsiske designeren Max Miedinger skapte Helvetica i 1957.<\/p>\n\n\n\n

Fonten er designet for \u00e5 v\u00e6re enkel \u00e5 lese, og ble umiddelbart popul\u00e6r. Den er oppkalt etter den latinske betegnelsen for Sveits, Helvetia. Neue Helvetica er navnet p\u00e5 den nyere versjonen av skrifttypen, som ble introdusert i 1983.<\/p>\n\n\n\n

Det er til og med laget en film om Helvetica. Helvetica er ikke bare en Hollywood- (indie-) font, den ser ogs\u00e5 fantastisk ut p\u00e5 skjerm og p\u00e5 trykk.  <\/p>\n\n\n\n

Science, Nature og Cell ber om at figurtekstene skal v\u00e6re i Helvetica. Selv om det ser bra ut n\u00e5r det trykkes i sm\u00e5 formater, ser det enda bedre ut n\u00e5r det trykkes i store formater. <\/p>\n\n\n\n

Det er vanskelig for forfattere \u00e5 holde oversikt over hvor mange figurer de har merket med Helvetica n\u00e5, siden det er det forleggerne bruker.<\/p>\n\n\n\n

4. Georgia<\/strong><\/h3>\n\n\n
\n
\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n

Til tross for Georgias rolle som klargj\u00f8rende ved lave oppl\u00f8sninger p\u00e5 skjermen, er den gjennomsyret av en typografisk estetikk som treffer leserne. <\/p>\n\n\n\n

Dette vennlige ansiktet er tydelig selv i sm\u00e5 st\u00f8rrelser. Georgias design ledsages av en fantastisk, jevn kursiv; kunstverket minimerer kompleksiteten ved \u00e5 lage en skjermvennlig kursiv. <\/p>\n\n\n\n

I motsetning til mange moderne skrifttyper har den autentisk kursiv, inkludert de slanke sm\u00e5 bokstavene a og g. <\/p>\n\n\n\n

Den fete vekten er ogs\u00e5 n\u00f8ye tilpasset, med en tyngre vekt enn den vanlige; dette er spesielt nyttig p\u00e5 sm\u00e5 skjermst\u00f8rrelser der de to vektene m\u00e5 skilles fra hverandre (telefonskjermer).<\/p>\n\n\n\n

5. Garamond<\/strong><\/h3>\n\n\n
\n
\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n

Denne skrifttypens historie g\u00e5r ogs\u00e5 langt tilbake i tid. Den franske kongen Frans I av Frankrike (1515-1547) ga Claude Garamond i oppdrag \u00e5 designe en skrifttype til bruk i en serie b\u00f8ker. <\/p>\n\n\n\n

Den ble gjenopplivet av Robert Slimbach i 1989 som en elektrisk skrifttype. Garamond finnes i mange forskjellige varianter fordi det finnes ulike kilder. Den mest brukte versjonen er Adobe Garamond.<\/p>\n\n\n\n

Franske forlag fortsetter \u00e5 bruke Garamond i stor utstrekning. St\u00f8rrelse 9 er ogs\u00e5 et must for Garamond i Frankrike. Historien om Frankrikes forlagsbransje er publisert i Garamond, og det samme er Histoire de l'\u00e9dition fran\u00e7aise<\/a>.  <\/p>\n\n\n\n

Denne fonten ble valgt p\u00e5 grunn av sin eleganse, overd\u00e5dighet og lesbarhet, i tillegg til en enkel layout som fremhever den detaljerte teksten og gir et godt innblikk i det moderne aspektet ved innholdet.<\/p>\n\n\n\n

In long documents such as thesis papers, dissertations, and academic books, Garamond is a reliable font to use. Garamond is the font that many master’s thesis writers use.<\/p>\n\n\n\n

6. Caslon<\/strong><\/h3>\n\n\n
\n
\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n

Blant de skrifttypene som har en lang historie, er Caslon. Skriften ble designet tidlig p\u00e5 1700-tallet av William Caslon. Engelske skrifttyper begynte med denne. Det var en vanlig skrifttype i kolonitidens Amerika, og til og med USAs uavhengighetserkl\u00e6ring ble skrevet med denne skrifttypen.<\/p>\n\n\n\n

Fordi det ikke finnes noe varemerke som kan h\u00e5ndheves p\u00e5 navnet \"Caslon\", finnes det mange skrifttyper som kalles \"Caslon\", hvorav noen er eksakte kopier av originalene, mens andre ikke er det. <\/p>\n\n\n\n

Den egner seg best i tekstblokker siden det er en serif-skrifttype (med haler). Hvis du vil ha best mulig resultat, b\u00f8r du holde skriftst\u00f8rrelsen mellom 8 og 14 punkter, slik du ville gjort med Baskerville. Det beste stedet \u00e5 bruke denne skrifttypen er i en applikasjon eller en rapport.<\/p>\n\n\n\n

7. Times New Roman<\/strong><\/h3>\n\n\n
\n
\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n

Denne skrifttypen ble f\u00f8rst publisert av avisen The Times of London i 1932, og ble designet for publikasjonen. <\/p>\n\n\n\n

Siden den gang har den utviklet seg til \u00e5 bli en av verdens mest popul\u00e6re skrifttyper. Victor Lardent<\/a> i The Times skapte de opprinnelige designene under ledelse av Stanley Morison. <\/p>\n\n\n\n

Monotype’s Type Drawing Office then further refined it in an extensive step-by-step process. Many of its characteristics were taken from Morison’s experiments with Perpetua and Plantin, but it was adapted so that it was highly readable and also very efficient. <\/p>\n\n\n\n

Bruksomr\u00e5dene er mange: i b\u00f8ker og tidsskrifter, i rapporter, i presentasjoner og i reklame.<\/p>\n\n\n\n

Er det noe annet du b\u00f8r tenke p\u00e5 n\u00e5r du skal velge riktig skrifttype?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

N\u00e5r du skal velge skrifttype, er det flere ting du b\u00f8r tenke p\u00e5 i tillegg til disse kategoriene. Har den for eksempel alle funksjonene du er ute etter? <\/p>\n\n\n\n

Du kan kanskje komme unna med \u00e5 bare bruke bokstavene i alfabetet i den f\u00f8rste artikkelen, men hva om du m\u00e5 skrive en rask artikkel for publikum? <\/p>\n\n\n\n

Er det symboler som valutasymbol eller utropstegn i teksten? Spesielt n\u00e5r du sender inn en s\u00f8knad om finansiering. (Les guiden v\u00e5r om alt du trenger \u00e5 vite om Forskningsforslag<\/a>.)<\/p>\n\n\n\n

Av og til hender det at vi pr\u00f8ver \u00e5 legge til en pris, men symbolet vi trenger, er ikke der. <\/p>\n\n\n\n

I tillegg til skriftst\u00f8rrelsen b\u00f8r man ogs\u00e5 ta hensyn til andre faktorer, for eksempel om den finnes i mange st\u00f8rrelser og stiler, eller om det bare er light, regular og bold som er tilgjengelig. <\/p>\n\n\n\n

Hvis du ikke har s\u00e5 mange detaljer, er det greit, men du b\u00f8r ta hensyn til et bredere perspektiv og hva du har tenkt \u00e5 oppn\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder \u00e5 kommunisere budskapet ditt, kan ulike skriftst\u00f8rrelser v\u00e6re til stor hjelp. Til tross for at det er bra \u00e5 ha forskjellige skrifttyper, finnes det en regel som sier at man maksimalt b\u00f8r bruke tre skrifttyper i ett og samme bidrag. <\/p>\n\n\n\n

Hvis du bruker mer enn det, risikerer du \u00e5 ta bort fokuset p\u00e5 det som blir sagt. Det er viktig \u00e5 bruke skrifttyper som utfyller hverandre, men de b\u00f8r ikke v\u00e6re for like, da dette kan f\u00f8re til et rotete og forvirrende uttrykk.<\/p>\n\n\n\n

Til slutt, n\u00e5r vi velger en skrifttype, b\u00f8r vi ta hensyn til de trykte aspektene for \u00e5 sikre at den blir lett \u00e5 lese. Disse faktorene inkluderer farge, st\u00f8rrelse og stil. De mest dekorative skrifttypene kan se bra ut, men de er ikke alltid et godt alternativ. <\/p>\n\n\n\n

S\u00f8rg derfor for \u00e5 ta hensyn til alle mulige aspekter ved informasjonen som kan bli publisert over hele verden gjennom ulike medier.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan bruke vitenskapelige skrifttyper?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Leserens prim\u00e6re m\u00e5l b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 forst\u00e5 fakta om prosjektet ditt p\u00e5 en klar og tydelig m\u00e5te. Et lettlest dokument vil hjelpe deg med \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let. <\/p>\n\n\n\n

Redakt\u00f8rer av aviser og utgivere av tidsskrifter har utviklet mange retningslinjer for \u00e5 gj\u00f8re tekst mer lesbar. Disse retningslinjene er n\u00e5 tilgjengelige for vitenskapelige form\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n