{"id":15587,"date":"2022-02-16T19:11:04","date_gmt":"2022-02-16T21:11:04","guid":{"rendered":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/how-scientific-names-are-written-copy\/"},"modified":"2024-12-05T15:48:12","modified_gmt":"2024-12-05T18:48:12","slug":"how-scientific-names-are-written","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/nb\/hvordan-vitenskapelige-navn-skrives\/","title":{"rendered":"Hvordan vitenskapelige navn skrives"},"content":{"rendered":"

I vitenskapelige tekster er det viktig \u00e5 bruke korrekt terminologi. P\u00e5 grunn av den eksisterende taksonomien bruker forskere derfor standardtermer.<\/p>\n\n\n\n

Navngivning og klassifisering av planter og dyr har eksistert opp gjennom historien, men det har ikke alltid v\u00e6rt standardisert.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 1700-tallet ga forskere som Carl von Linn\u00e9 viktige bidrag til etableringen av et internasjonalt system for hvordan vitenskapelige navn skal skrives.<\/p>\n\n\n\n

Det er gjort s\u00e5 mange nye oppdagelser om organismene at det er vanskelig \u00e5 navngi dem, og derfor ble taksonomi og vitenskapelig nomenklatur etablert.<\/p>\n\n\n\n

I et moderne taksonomisk system er det mulig \u00e5 referere til samme art, uavhengig av hvilket spr\u00e5k man snakker. Innen vitenskapen er dette rammeverket retningsgivende for all forskning som tar sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en bedre forst\u00e5else av levende organismer og hvordan de samhandler.<\/p>\n\n\n\n

Slik skrives vitenskapelige navn <\/strong><\/h2>\n\n\n\n

It is essential to understand that a scientific name for a species – whether plant, animal, bacterium, fungus, etc. – is composed of two parts: one genus, two genera, and then the specie’s name, known as binomial nomenclature.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan fungerer binomisk nomenklatur?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

I 1753 introduserte Linn\u00e9 sin binomiske nomenklatur, som siden har f\u00e5tt stor utbredelse.<\/p>\n\n\n\n

Biologiske arter er merket med latinske navn som inneholder to n\u00f8kkelelementer:<\/p>\n\n\n\n

\"Det er den <\/em>slekt<\/em><\/a> etterfulgt av <\/em>arter<\/em><\/a>\"<\/p>\n\n\n\n

Grunnregelen for hvordan vitenskapelige navn skrives<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
    \n
  1. Slektsnavnet skal etterf\u00f8lges av artsnavnet.<\/li>\n\n\n\n
  2. Alle navn skal skrives i kursiv.<\/li>\n\n\n\n
  3. Ikke bruk store bokstaver p\u00e5 noe annet enn slektsnavnet.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    [V\u00e6r imidlertid oppmerksom p\u00e5 at et vitenskapelig navn kan inneholde et underart<\/a>, hvis det er relevant for \u00e5 identifisere arten].<\/p>\n\n\n\n

    Navnene p\u00e5 alle vitenskapelige organismer er definert av internasjonale koder<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

    Eksempel:<\/strong> Det vitenskapelige navnet p\u00e5 tigeren er Panthera tigris<\/em><\/a><\/p>\n\n\n\n

    Et vitenskapelig navn p\u00e5 latin, for eksempel Panthera tigris, skrives alltid i kursiv, og det f\u00f8rste ordet skrives med stor forbokstav.<\/p>\n\n\n\n

    Her brukes Panthera for \u00e5 angi slekten og tigris for \u00e5 angi arten. Kombinasjonen av disse to elementene utgj\u00f8r tigerens vitenskapelige navn.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

    Klassifiseringssystemet har syv klasser<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

    Det er bare slekt, art og underart (hvis det er aktuelt) som bidrar til taksonomien, den vitenskapelige binomiske standardnomenklaturen. Ta for eksempel tiger.<\/p>\n\n\n\n

      \n
    1. Kongeriket:<\/strong> Animalia - alle dyr er inkludert i denne kategorien.<\/li>\n\n\n\n
    2. Phylum:<\/strong> Chordata (klasse av virveldyr) - dyr med akkorder og ryggrad tilh\u00f8rer denne klassifiseringen.<\/li>\n\n\n\n
    3. Klasse:<\/strong> Pattedyr - pattedyr med h\u00e5r og melkekjertler faller inn under denne kategorien.<\/li>\n\n\n\n
    4. Bestill:<\/strong> Carnivora, som omfatter alle typer rovdyr.<\/li>\n\n\n\n
    5. Familie:<\/strong> Felidae - tamkatter og villkatter tilh\u00f8rer denne familien.<\/li>\n\n\n\n
    6. Slekt:<\/strong> Panthera - en kategori av store, br\u00f8lende katter.<\/li>\n\n\n\n
    7. Arter:<\/strong> Tigris - en bestemt type storkatt som jakter og er vill.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

      Det finnes i dag fem av de \u00e5tte anerkjente underartene av tiger (bengalsk tiger, amurtiger, indokinatiger, sumatratiger og s\u00f8rkinesisk tiger). De fysiske egenskapene til disse underartene er forskjellige, og det samme gjelder deres geografiske utbredelse, h\u00e5rtyper og striper.<\/p>\n\n\n\n

      Formatering av vitenskapelige navn for akademisk skriving<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

      Kursivering<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

      Det kan v\u00e6re forskjeller mellom stilarter og publikasjoner. Det er nesten alltid n\u00f8dvendig \u00e5 kursivere et dyrs eller en plantes vitenskapelige navn. Det er en grunnleggende retningslinje for hvordan vitenskapelige navn skrives.<\/p>\n\n\n\n

      Kapitalisering<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

      P\u00e5 samme m\u00e5te skal du bruke stor forbokstav for slekten i begynnelsen av et vitenskapelig navn. Du b\u00f8r bruke sm\u00e5 bokstaver for arter og underarter.<\/p>\n\n\n\n

      Bruk av forkortelser for slektsnavn<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

      N\u00e5r slekten brukes for f\u00f8rste gang, er det mulig \u00e5 forkorte navnet: Panthera t. Tigris for bengalske tigre. Vennligst ikke forkort navnet hvis du lister opp arter som har samme bokstav, men som tilh\u00f8rer forskjellige slekter.<\/p>\n\n\n\n

      Klassifiseringer av taksonomi over slekt<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

      Generelt skal h\u00f8yere taksonomiske niv\u00e5er skrives med stor forbokstav (familie, orden, klasse, fylum eller divisjon og rike), men de skal ikke kursiveres. Det finnes imidlertid noen spesialtilfeller: bakterier, sopp og virus skal ogs\u00e5 kursiveres p\u00e5 familieniv\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

      Underart<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

      I likhet med arten er underarten konsekvent skrevet med sm\u00e5 bokstaver og kursiv. N\u00e5r b\u00e5de art og underart er den samme, som i tilfellet med tigeren Panthera tigris tigris, er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 bruke artsforkortelsen, slik tilfellet er med Panthera t. Tigris.<\/p>\n\n\n\n

      Art ukjent eller ikke spesifisert<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

      An unidentified species should be abbreviated with \u201csp.\u201d It is pluralized as “spp.” For instance, the forest was home to many Cladonia species (Cladonia spp.). The \u201csp.\u201d and \u201cspp.\u201d do not appear in italics. When a species is described for the first time, it is referred to as “sp. Novo.”<\/p>\n\n\n\n

      Navnene p\u00e5 oppdagerne<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

      Following the scientific name is sometimes the abbreviation or full name of the researcher who coined the species or discovered the organism (e.g., “. Carolus Linnaeus, an eminent scientist whose name was Latinized, was abbreviated to \u201cL.\u201d: \u201cJuncus inflexus L.”). The scientist or the individual’s name is not to be italicized.<\/p>\n\n\n\n

      En konsekvent tiln\u00e6rming<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

      Konsistens er et viktig aspekt ved vitenskapelig skriving. Det er viktig at du er konsekvent uansett om du bruker det vanlige eller det vitenskapelige navnet. Sjekk retningslinjene for manuskriptet ditt n\u00f8ye f\u00f8r du sender det inn.<\/p>\n\n\n\n

      Det finnes ulike formater for referanser og sitater, overskrifter og avsnittsrekkef\u00f8lge. N\u00e5r du skriver vitenskapelige navn, kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 at formatet er det samme uansett hvor de er publisert, uansett hvilket tidsskrift du har tenkt \u00e5 bruke. Du kan f\u00f8lge reglene som er skissert ovenfor for \u00e5 sikre konsistens.<\/p>\n\n\n\n

      S\u00e5 med disse reglene og enkle instruksjonene om hvordan vitenskapelige navn skrives, vil du forh\u00e5pentligvis ikke ha noen problemer med \u00e5 skrive eller forst\u00e5 dem.<\/p>\n\n\n\n

      Hvis du er i gang med en ny oppgave og likte denne artikkelen, m\u00e5 du ikke glemme \u00e5 ta en titt p\u00e5Forskningsoppgave: Slik skriver du fra bunnen av i 5 enkle trinn<\/a>'. <\/p>\n\n\n\n

      Hvis du vil ha en skikkelig guide, finner du her en fantastisk e-bok <\/a>for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 skrive en fantastisk oppgave.<\/p>\n\n\n\n

      \n
      Retningslinjer for \u00e5 skrive en vitenskapelig artikkel<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

      Du kan ogs\u00e5 se noen nyttige videoer p\u00e5 v\u00e5r YouTube-kanal<\/a>. Som denne om hvordan du bruker typografi i en vitenskapelig infografikk.<\/p>\n\n\n\n

      Slik bruker du typografi i en vitenskapelig infografikk<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
      \n