![\"\"](\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2021\/01\/neuroplasticity.png\")
<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\nI 1890 var f\u00f8rste gang begrepet nevroplastisitet<\/strong> ble brukt, var det med hensikt for \u00e5 beskrive menneskelig atferd. <\/p>\n\n\n\n Lenge trodde man at nevroplastisitet bare var til stede i unge hjerner, i barndommen, men at den gikk tapt etter en viss alder, slik at voksne hjerner ikke lenger var i stand til \u00e5 endre seg, men var statiske.<\/p>\n\n\n\n Det er f\u00f8rst det siste ti\u00e5ret at forskningen har begynt \u00e5 vise det motsatte: Hjernen har faktisk evnen til \u00e5 forandre seg, den er tilpasningsdyktig, og nevroplastisitet kan skje ogs\u00e5 i voksen alder, ikke bare i hjerner under utvikling. <\/p>\n\n\n\n Forskning har imidlertid vist at unge hjerner er de som har h\u00f8yest grad av plastisitet.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5, la oss g\u00e5 tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let vi stilte innledningsvis: Hvordan fungerer nevroplastisitet?<\/p>\n\n\n\n Forestill deg hjernen som et kraftnettverk fullt av forbindelser i en sv\u00e6rt dynamisk struktur, der ulike elektriske baner sl\u00e5s p\u00e5 hver gang du tenker en tanke, f\u00f8ler en f\u00f8lelse eller utf\u00f8rer en handling. <\/p>\n\n\n\n Hver av dem har sitt eget hjernesignal, sin egen vei, og til slutt har vi mange veier.\u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n\n Etter hvert som vi blir voksne, blir disse stiene godt innarbeidet og blir til vaner, bestemte m\u00e5ter \u00e5 tenke, f\u00f8le og handle p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n Hver gang du utf\u00f8rer en spesifikk oppgave eller har en spesifikk f\u00f8lelse, har hjernen en spesifikk bane for dette, og ved gjentakelse blir denne banen ikke bare velbrukt, men ogs\u00e5 styrket.<\/p>\n\n\n\n Hjernen v\u00e5r har evnen til \u00e5 gjenkjenne signaler for hva som helst, f\u00f8lelser, oppgaver, tanker, alt kan gj\u00f8res til en vane. <\/p>\n\n\n\n Med tiden begynner den elektriske banen \u00e5 skje automatisk, og den blir stadig enklere \u00e5 g\u00e5 gjennom. <\/p>\n\n\n\n Det er som \u00e5 kj\u00f8re til kontoret hver eneste dag via den samme ruten, noen ganger virker det merkelig nok som om du bare dukket opp der.<\/p>\n\n\n\n Hvis du av en eller annen grunn begynner \u00e5 tenke annerledes, l\u00e6rer noe nytt eller velger \u00e5 endre en bestemt vane, begynner du \u00e5 stake ut en ny vei; du erstatter den gamle veien med en ny. <\/p>\n\n\n\n Hvis du trener opp hjernen til \u00e5 bruke den nye veien i stedet for den gamle, begynner hjernen \u00e5 l\u00e6re og bruke den nye veien i st\u00f8rre grad. <\/p>\n\n\n\n Med tiden blir den nye veien banet og begynner \u00e5 bli naturlig. Den nye oppgaven, f\u00f8lelsen eller tanken blir den nye normalen og erstatter og svekker den gamle.<\/p>\n\n\n\n Det er dette nevroplastisitet g\u00e5r ut p\u00e5: Du omkobler hjernen din og erstatter gamle forbindelser med nye. <\/p>\n\n\n\n Det betyr at hvis du har en uvane du \u00f8nsker \u00e5 endre, for eksempel \u00e5 r\u00f8yke, spise hurtigmat, ha negative tanker eller utsette ting, kan du \u00f8ve deg p\u00e5 \u00e5 lage en ny bane i hjernen og omkoble deg selv; vi har alle evnen til \u00e5 endre oss og l\u00e6re noe nytt.<\/p>\n\n\n\n This discovery opened new doors for science to understand and explain situations that until then weren\u2019t possible. <\/p>\n\n\n\n Uten hjernens plastisitet ville vi mennesker faktisk ikke kunne utvikle en fullvoksen hjerne eller komme oss etter en hjerneskade.<\/p>\n\n\n\n I litteraturen kan vi finne ekstraordin\u00e6re tilfeller av hjernesanering, fra mennesker som har gjennomg\u00e5tt alvorlige hjerneskader eller er f\u00f8dt med en hjerneabnormitet. <\/p>\n\n\n\n Her er noen eksempler:<\/p>\n\n\n\n En publisert artikkel<\/a> rapporterte om en 44 \u00e5r gammel mann som etter \u00e5 ha opplevd svakhet i venstre ben i to uker dro til sykehuset og tok en MR-unders\u00f8kelse. <\/p>\n\n\n\n Legene s\u00e5 ikke bare en hjerne som var mindre enn vanlig, men ogs\u00e5 et stort v\u00e6skefylt kammer. <\/p>\n\n\n\n MR-unders\u00f8kelsen viste en \"massiv forst\u00f8rrelse av den laterale, tredje og fjerde ventrikkel, en sv\u00e6rt tynn kortikal mantel og en cyste i bakre fossa\". <\/p>\n\n\n\n Medisinsk sett burde han ikke kunne leve et normalt liv, men han var likevel gift, hadde to barn og jobbet som offentlig tjenestemann. Sinnssykt, ikke sant?<\/p>\n\n\n\n En annen artikkel publisert viste hjernens gjenopprettingsnettverk hos seks pasienter som hadde f\u00e5tt fjernet den ene hjernehalvdelen.<\/a> <\/p>\n\n\n\n Sammenlignet med kontrollgruppen hadde disse pasientene et sterkt og tilsvarende niv\u00e5 av intrahemisf\u00e6risk konnektivitet i hjerneomr\u00e5der med samme funksjonelle nettverk.<\/p>\n\n\n\n Hos de opererte pasientene var imidlertid konnektiviteten mellom deler av de ulike nettverkene ekstremt \u00f8kt. <\/p>\n\n\n\n Disse resultatene tyder p\u00e5 en funksjonell omorganisering av hjernen og et felles sett av nettverk, med andre ord at hjernen p\u00e5 grunn av operasjonen skapte nye forbindelser for \u00e5 gjenopprette og opprettholde de kognitive nettverkene som gikk tapt p\u00e5 grunn av det kirurgiske inngrepet.\u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n\n I en tredje artikkel ble det publisert et tilfelle av cerebellar agenesi.<\/a>er en sjelden tilstand hos personer som er f\u00f8dt uten lillehjernen, den delen av hjernen som er ansvarlig for bevegelseskontroll og motorikk. <\/p>\n\n\n\n I artikkelen bekrefter MR-bilder p\u00e5 imponerende vis frav\u00e6ret av lillehjernen hos en 24 \u00e5r gammel kvinne. <\/p>\n\n\n\n Pasienten, som hadde rapportert at han ikke hadde kunnet g\u00e5 jevnt og trutt i 20 \u00e5r, kom til sykehuset med svimmelhet, kvalme og oppkast. <\/p>\n\n\n\n Pasienten, som var gift og hadde en datter, ble ogs\u00e5 diagnostisert med lett mental svikt og middels motoriske utfall. <\/p>\n\n\n\n I tillegg til \u00e5 mangle en sv\u00e6rt viktig del av hjernen, var kvinnens hjerne i stand til \u00e5 omkoble seg selv for \u00e5 kompensere for frav\u00e6ret av lillehjernen. <\/p>\n\n\n\n Selv om den ikke var like effektiv som en vanlig hjerne, klarte den likevel \u00e5 utf\u00f8re de samme funksjonene.<\/p>\n\n\n\n En gang i tiden var \"uforanderlig\" et av hjernens adjektiver, men n\u00e5 er vitenskapen p\u00e5 vei til \u00e5 forst\u00e5 denne nye hjerneegenskapen, noe som \u00e5pner for diskusjoner om hvor mye dette viktige organet kan endre seg i m\u00f8te med motgang. <\/p>\n\n\n\n ____<\/p>\n\n\n\n No scientist produces to keep his research closed in a library, right? I say that as a scientist too. So, let\u2019s improve communication in science together! Er du klar til \u00e5 begynne?<\/a><\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n