![\"\"](\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/water-molecules.png\")
<\/figure><\/div>\n\n\nStudien bekrefter \u00e5 ha oppdaget vann i visse kratere p\u00e5 m\u00e5nen ved hjelp av et infrar\u00f8dt kamera ved navn FORCAST som ble koblet til teleskopet SOFIA 31. august 2018. <\/p>\n\n\n\n
Kameraet detekterte et sterkt 6 \u00b5m-emisjonsb\u00e5nd, som ble sammenlignet med andre studier og med litteraturverdier, noe som bekrefter at dataene er gyldige.<\/p>\n\n\n\n
En enkel forklaring p\u00e5 infrar\u00f8d analyse er at den omfatter et bredt spekter av det elektromagnetiske spekteret, fra 14000 til 10 cm-1, som i bunn og grunn er en m\u00e5ling av energi, og hvordan den interagerer med materie. <\/p>\n\n\n\n
Denne interaksjonen kan skje ved absorberende, emitterende eller reflekterende<\/strong> some level of energy. This measurement can identify not only an unknown molecule but also the characteristics of it.<\/p>\n\n\n Det sterke 6 \u00b5m-emisjonsb\u00e5ndet som FORCAST detekterte, er fra et bestemt omr\u00e5de av det infrar\u00f8de b\u00e5ndet, det midt-infrar\u00f8de, fra 4000 til 400 cm-1. <\/p>\n\n\n\n Denne delen brukes vanligvis til \u00e5 observere og analysere fundamentale vibrasjoner<\/strong> associated with molecular structure. It is possible to analyze substances in any form – solid, liquid, or gaseous.<\/p>\n\n\n\n Siden slike molekylvibrasjoner er mye brukt til \u00e5 studere molekylstrukturer, er det kjent at et enkelt molekyl kan absorbere, avgi eller reflektere energi i en bestemt frekvens som samsvarer med spesifikke strukturelle egenskaper. <\/p>\n\n\n\n This happens because molecules are not static objects, their chemical bonds between atoms are in constant motion, they are dynamic and interact with different levels of energy. <\/p>\n\n\n\n Vannmolekylet kan for eksempel vibrere p\u00e5 tre forskjellige m\u00e5ter. To av dem er forlengelse og strekking av oksygen-hydrogenbindingen, og den siste er vinkeldeformasjon. <\/p>\n\n\n\n Ok, la oss ta det rolig n\u00e5: Vannmolekylet har to bindinger, ikke sant? Ja, det har det. <\/p>\n\n\n\n Disse to kan bevege seg p\u00e5 en symmetrisk m\u00e5te, med opp- og nedturer samtidig, og p\u00e5 en asymmetrisk m\u00e5te, der den ene obligasjonen g\u00e5r opp mens den andre g\u00e5r ned. <\/p>\n\n\n\n These two types of vibrations are the symmetrisk strekk<\/a> og asymmetrisk stretch<\/a>. Den tredje vibrasjonen er ikke en opp- eller nedadg\u00e5ende bevegelse, men mer en vinkelbevegelse, som en svingning, kalt symmetrisk deformasjon<\/a>. <\/p>\n\n\n Hvis du vil se gifs for \u00e5 f\u00e5 en bedre forst\u00e5else av hva slags vibrasjon molekylet har, kan du sjekke det ved \u00e5 klikke p\u00e5 navnene ovenfor i teksten. <\/p>\n\n\n\n La oss n\u00e5 g\u00e5 tilbake til artikkelen.<\/p>\n\n\n Det sterke 6 \u00b5m-emisjonsb\u00e5ndet ble observert i et bestemt omr\u00e5de av m\u00e5nen, i Clavius-krateret og det omkringliggende terrenget som ligger p\u00e5 h\u00f8ye breddegrader. <\/p>\n\n\n\n For \u00e5 forsikre seg om at de virkelig s\u00e5 p\u00e5 et infrar\u00f8dt H2O-b\u00e5nd, brukte forskerne tidligere data fra vannholdige materialer for \u00e5 bekrefte egenskapene til m\u00e5neb\u00e5ndet. De unders\u00f8kte ogs\u00e5 planetens eksisterende materiale for \u00e5 se H2O-b\u00e5ndet p\u00e5 6 \u00b5m og sammenligne det med b\u00e5ndet som ble oppdaget. Basert p\u00e5 disse sammenligningene bekreftet de at b\u00e5ndet stammer fra molekyl\u00e6rt vann.<\/p>\n\n\n\n Dette b\u00e5ndet var imidlertid ikke det eneste som ble oppdaget p\u00e5 m\u00e5neoverflaten. Et annet absorpsjonsb\u00e5nd p\u00e5 3 \u00b5m ble oppdaget, og det kan bety mer vann. <\/p>\n\n\n\n Dette andre b\u00e5ndet var til stede n\u00e6r M\u00e5nens ekvatoromr\u00e5de, p\u00e5 et annet sted enn det f\u00f8rste b\u00e5ndet. <\/p>\n\n\n\n Det ser alts\u00e5 ut til at plasseringen endrer seg mye i dataene som forskerne har samlet inn.<\/p>\n\n\n\n Til forskjell fra 6 \u00b5m, som er et sv\u00e6rt karakteristisk b\u00e5nd for vannmolekylet, representerer dette 3 \u00b5m-b\u00e5ndet et molekyl som kan omdanne det til vann, nemlig hydroksyl (O-H). <\/p>\n\n\n\n Det betyr at vannet ogs\u00e5 kan dannes ved kjemiske omdannelsesreaksjoner fra hydroksyl til vann p\u00e5 m\u00e5neoverflaten.<\/p>\n\n\n Du sp\u00f8r kanskje: \"Hvordan er det mulig \u00e5 ha vann p\u00e5 m\u00e5neoverflaten?\" Eller til og med \"Hvor kom vannet fra?\" Vel, i artikkelen har de en teori.<\/p>\n\n\n\n \"Det er flere mekanismer for opprinnelsen til vann i m\u00e5nejord som er relevante for v\u00e5re data\", heter det i artikkelen, og videre: \"Vann som finnes i m\u00e5nens eksosf\u00e6re, kan kjemisorberes p\u00e5 kornoverflater. <\/p>\n\n\n\n Vann kan tilf\u00f8res av flyktige mikrometeoritter, og en del av dette vannet kan bli v\u00e6rende i glassene fra disse nedslagene eller f\u00f8res inn i eksosf\u00e6ren, hvor det er tilgjengelig for kjemisorpsjon\" (HONNIBALL et al., 2020).<\/p>\n\n\n\n Vannet kan med andre ord komme fra mikrometeoritter, og n\u00e5r de knuses p\u00e5 m\u00e5neoverflaten, blir molekylene holdt tilbake i noe forskerne kaller glass og kornoverflater. <\/p>\n\n\n\n Dermed konkluderer resultatene i den publiserte artikkelen p\u00e5 en konsistent m\u00e5te med at det finnes en eksisterende mekanisme som produserer vann p\u00e5 m\u00e5neoverflaten ved sammenst\u00f8t. <\/p>\n\n\n\n Men dessverre er progresjonen i denne prosessen sv\u00e6rt liten, og kanskje kommer vi aldri til \u00e5 se en sv\u00f8mmekonkurranse p\u00e5 m\u00e5nen. Beklager, folkens, vi m\u00e5 n\u00f8ye oss med v\u00e5re vanlige bassenger, strender, elver og hav.<\/p>\n\n\n\n Hvis du vil lese hele artikkelen og f\u00e5 mer informasjon, finner du den her:<\/p>\n\n\n\n HONNIBALL, C. I. et al. Molekyl\u00e6rt vann oppdaget p\u00e5 den solbelyste m\u00e5nen av SOFIA. Astronomi i naturen<\/strong>, s. 1-7, 26 ut. 2020.<\/em><\/p>\n\n\n\n Now if you want to do a cool picture like those you have seen here, you can try to Mind the Graph! Mind the Graph is a platform that allows you to present your research project, digital content in a more visual and attractive way, try to Mind the Graph! Click her<\/a> \u00e5 begynne \u00e5 bruke den.<\/p>\n\n\n\n Og hvis du er en kjemiker som meg, kan du bruke Galleri for kjemi<\/a> I arbeidet ditt trenger du ikke lenger lide for \u00e5 lage molekyler, her kan du f\u00e5 vakre molekyler og strukturer. Sjekk Mind the Graph<\/a>. <\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Ok, ok, kanskje jeg overdriver litt p\u00e5 bildet over - en enorm mengde vann, fisk, b\u00e5ter og sv\u00f8mmere som koser seg i en m\u00e5neelv. Men alt jeg pr\u00f8vde \u00e5 si, er at Nature Astronomy 26. oktober 2020 publiserte en studie som bekrefter at de har oppdaget [...]<\/p>","protected":false},"author":4,"featured_media":11878,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[959,28],"tags":[554],"yoast_head":"\n![\"\"](\"https:\/\/mindthegraph.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/water-on-the-moon-1.png\")
<\/figure><\/div>\n\n\n![\"symmetrisk](\"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/6\/60\/Scissoring.gif\")
<\/figure><\/div>\n\n\n<\/figure><\/div>\n\n\n<\/figure><\/div>\n\n\n
![symmetrisk strekk<\/a> og](\"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/0\/0e\/Symmetrical_stretching.gif\"){kind=link}
![asymmetrisk stretch<\/a>. Den tredje vibrasjonen er ikke en opp- eller nedadg\u00e5ende bevegelse, men mer en vinkelbevegelse, som en svingning, kalt](\"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/0\/0c\/Asymmetrical_stretching.gif\"){kind=link}